— Enkelte gjør alt de kan for å skjule problemene. De ønsker ikke slik oppmerksomhet rundt sin skole, men jeg synes dette er en debatt som må føres i det offentlige, sier Bolstad.

Bolstad sier at oppfølgingen og støtten til lærerne etter slike hendelser er svært viktig. Langt fra alle lærere opplever det, mener han.

— Jeg har også vært borti tilfeller der lærere er blitt dolket i ryggen av sin rektor, sier Bolstad.

- Ikke åpne Han mener at det slett ikke er noen åpenhetskultur om vold på mange skoler.

— Skolene mangler nok rutiner og har for dårlig oppfølging, men skal det bli bedre må en ha en diskusjon rundt temaet. Da må det gjøres noe med holdningene, sier Bolstad.

I går skrev BT at i snitt blir det hver skoledag skrevet en skademelding etter at skoleansatte har blitt utsatt for vold som arbeidsgiver mener kan gi erstatning.

Bolstad skryter av rektor Helge Haaland ved Kjøkkelvik skole som fortalte om voldsproblemer i skolen til BT.

— Jeg synes han hadde veldig gode refleksjoner rundt problemene. Han erkjente at dette var noe en måtte være forberedt på i skolen. Dessverre er det ikke alle rektorer som viser den samme forståelsen, sier Bolstad.

Han forteller at alt kan bli snudd på hodet: at det er læreren som må ta skylden for at en konflikt med en elev utartet seg.

— I slike saker får læreren et dobbelt problem, mener Bolstad.

Sluttet etter vold Den manglende støtten fra rektor etter å ha blitt utsatt for vold, var en av grunnene til at den nå pensjonerte læreren sa opp stillingen sin ved en yrkesskole i Bergen.

— Jeg ba om hjelp fra skoleledelsen, men fikk beskjed om at det var mine problemer, sier 72-åringen som ønsker å være anonym.

— Det var en belastende opplevelse som jeg har slitt med å bearbeide, derfor ønsker jeg ikke å stå frem med navn, sier den tidligere læreren.

— Jeg hadde en halvvill klasse, der spesielt en elev stadig prøvde å sabotere undervisningen. En dag tok jeg ham på skulderen for å få oppmerksomheten hans. Han tok tak i brystet mitt og slengte meg bakover. Jeg falt over en stol og slo hodet i betonggulvet, forteller 72-åringen.

Da han tok saken opp med rektor, opplevde han at ingenting ble gjort. Han måtte takle klassen på egen hånd.

— Jeg ba om å få en støttelærer i klassen. Jeg fikk beskjed om at dersom jeg hadde et problem, var det mitt og ikke rektor sitt problem. Skolens rykte var viktigere enn meg. De hadde ikke dårlige elever, men dårlige lærere. Jeg tror at ledelsen på mange skoler er livredde for å innrømme at noe er galt, sier den pensjonerte læreren.

Det endte med oppsigelse.

— Jeg visste at jeg var alene om problemene og grudde meg hver dag til å gå på jobb. Jeg fant ut at det ikke var verdt det, og sluttet som 56-åring.

Oppfølging var redningen BT har også snakket med en spesialpedagog ved en ungdomsskole i Bergen som opplevde sterke reaksjoner etter en voldsepisode for to år siden. Også hun ønsker å være anonym, for å ikke identifisere eleven det gjelder.

— Vi var to lærere som hadde en utagerende elev alene i klassen. Han ble sint da han ble nektet et passord til en datamaskin. Han var på vei til å angripe meg. Hånden var oppe, men han traff ikke. Den andre læreren ble slått i nærheten av fjeset. Vi klarte å forlate klasserommet og holde døren igjen til vi fikk hjelp, forteller kvinnen i begynnelsen av 30-årene.

Reaksjonene kom i ettertid.

— Jeg fikk en enorm etterreaksjon. Jeg tror at jeg i utgangspunktet tåler mye, men det var voldsomt å føle seg så truet.

Jeg begynte også å lure på hva jeg kunne gjort for å forhindre det og om jeg passet til jobben.

Oppfølgingen fra skoleledelsen var det som gjorde at hun ønsket å komme tilbake på jobb.

— Sjansen til å snakke om problemene og skjønne at en reagerer normalt er veldig viktig, sier hun.

MÅ FØLGES OPP: Svein Einar Bolstad, fylkesleder for lektorlaget i Hordaland, påpeker at oppfølgingen og støtten til lærerne etter skolevoldsepisoder er svært viktig. - Langt fra alle lærere opplever det, sier han. Arkivfoto: Rune Nielsen