— Høyre lager hele tiden et skremmebilde av hva SV vil foreta seg i regjering. Men spørsmålet er om det ikke blir litt krampaktig, sier Anders Todal Jensen.

Han er professor i sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

- Logikken halter

Mens Høyre snakker varmt om skatteletter og kontrollerte budsjetter, vil SV skjerpe skattleggingen og øke den offentlige pengebruken.

Jenssen sier han ikke ser den veldig store forskjellen på de økonomiske konsekvensene av to alternativene

— Skatteletter som fører til økt privat konsum er like inflasjonsdrivende som om økningen skulle komme i offentlig sektor. Derfor halter logikken i at det siste skulle være så mye verre for økonomien, sier professoren.

Inflasjonen, det vil si prisstigningen, er det som i utgangspunktet bestemmer rentenivået i Norge.

Lekkasje på ytre venstre

Anders Todal Jenssen mener SV har dempet seg så mye i den økonomiske politikken at partiet kan ha begynt å lekke velgere på ytterste venstrefløy.

— De alternative budsjettene som SV har lagt frem de siste årene står ikke for noen ekspansjon i forhold til regjeringens politikk. Når RV i meningsmålingene er inne med to mandater, er det derfor nærliggende å tro at SV har moderert seg vel mye for noen av velgerne.

Så lenge sysselsettingen øker tror ikke Jensen at det gjør så mye for mange velgere om den økonomiske politikken skulle føre til at renten settes opp.

— I avveiningen mellom rente og sysselsetting er de fleste opptatt av det siste, ifølge valgforskeren.

DVD eller gatelys

Valgforsker Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen sier forskjellen mellom de to fløyene i hovedsak går på om det er det private eller det offentlige forbruket som skal øke mest den kommende tiden.

— For å si det litt enkelt: Valget står mellom om folk må utsette kjøpet av ny DVD-spiller en tid, men samtidig få gatelys i Bergen om natten, eller om de vil kjøpe DVD-spiller i dag og ikke ha noe gatelys.

Aarebrot, som selv er Ap-medlem, mener Senterpartiets tidligere deltakelse i regjering viser at partier som er opprørske i opposisjon, modererer seg når de får en hånd på landets pengepung.

Justering i regjering

Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo minner på samme måte om at ingen vet eksakt hvilken politikk partiene som kommer til makten vil føre .

«Det har jo hendt før at partier har justert kursen etter at de har kommet i regjering», skriver han i en e-post til BT.

En av årsakene til det kan være politikken til den sittende regjeringen på mange områder er vanskelig å endre, påpeker valgforsker Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø.

— Omstillingsprosessene i kommunene lar seg for eksempel ikke snu i en håndvending, sier Marcus Buck.

Frank Aarebrot tror det er et feilgrep av regjeringen å skremme med hva de rødgrønne kan stelle i stand om de kommer til makten.

— Lokking fungerer bedre. Jeg vil bare minne om at partiene i årevis har skremt med Frp, uten annen effekt enn å sette partiet i fokus, sier han.