HILDE KRISTIN STRAND

Det sier både Det Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) og Utekontakten, byrådsavdeling for oppvekst og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Bergen kommune.

— Flere skoler har gode erfaringer med å ta elevene og elevrådet med på råd og la dem være med på for eksempel oppussing av klasserom og bearbeidelse av uteområde, sier Hillevi Runshaug, spesialkonsulent i byrådsavdeling for oppvekst.

— Det viser seg også at det er positivt dersom foreldrene er med på dugnad, sier Runshaug.

Det har også god virkning at hærverksskader repareres raskt.

— Dersom en ting har høy standard har mange en høyere terskel for å ødelegge den. Det har derfor vist seg at det virker positivt at man for eksempel reparerer skadede kinoseter raskt og at busskur blir overmalt kort tid etter at det er blitt tagget på, sier Else Kristin Utne Berg, etatsleder hos Utekontakten i Bergen.

Inger Marie Fridhov, daglig leder hos KRÅD, er enig. Hun sier det er lenge siden rådet trodde på kampanjer.

Samtaler fungerer bedre

— Vi har ikke tro på store kampanjer. Disse henvender seg mot fornuften, men de som gjør hærverk bruker ikke fornuft. De er spontane, i opprør, og har sterke følelsesutbrudd. Det fungerer bedre med samtaler på denne gruppen. Politiet på Manglerud i Oslo har for eksempel såkalte bekymringssamtaler med foreldre og elever, sier Fridhov.

Utne Berg forteller at det ikke er lett å si noe om hvilke grupper som står bak skolehærverk.

— Det er ikke en ensartet gruppe. Det starter ofte uskyldig i venneflokken. Det er gjerne en som vil tøffe seg, og så følger de andre på.

Utne Berg sier hærverket sjelden er direkte hevn rettet mot skolen. Ofte skjer hærverket tilfeldig.

— Man ser også av og til systematisk hærverk der noen går inn for å ødelegge. Men da er det ofte personer som bærer på noe vanskelig som står bak, sier Utne Berg.

Trenger noe å gjøre

— At hærverk er et uttrykk for at man trenger noe å gjøre, er ikke noe nytt. Det sier Anne Gro Innstrand, psykolog og kontorleder for PPT i Bergenhus bydel.

— Det beste tiltaket mot hærverk er å gi de unge noe annet å gjøre, sier Innstrand, og peker på skateramper og vegger der det er lov å tagge som gode tiltak.

Innstrand forteller at mange foreldre overvurderer ungdommene sine og gir etter dersom de unge sier at de ikke gidder å være med på de aktivitetene foreldrene foreslår. Derfor blir ungdommene gående mye alene uten noe spesielt å finne på, sier kontorlederen.

Anne Gro Innstrand, psykolog