– De som skulker er både de uten venner og de som har et stort nettverk, sier Mathias Fischer (16), nylig avgått elevrådsleder på Slåtthaug ungdomsskole.

Verken han eller nyvalgt elevrådsleder Marie Myntevik opplever at skulk gir status. Tvert om.

– Særlig de som er borte i mange timer, sier Mathias Fischer.

Slåtthaug skole er en av fire som er plukket ut som pilotskoler i arbeidet for å begrense skulkingen. En av grunnene til det er at de allerede en tid har jobbet målrettet med å redusere fraværet.

– Vi har mottoet «egne valg» som en rød tråd i arbeidet, sier rektor Marit Terkelsen Foss.

For de aller tyngste tilfellene har skolen tett oppfølging, og deler også en miljøarbeider med naboen Slåtthaug videregående, som jobber nettopp med fravær og frafall i skolen.

– Utfordringen å fange dem opp så tidlig som mulig, sier rådgiver Birger Vik.

Da er fraværsføringen helt avgjørende. På Slåtthaug må alt fravær i alle timer føres og rapporteres videre.

– Når elever har over et visst antall dager eller timer fravær, må kontaktlærer kunne forklare det. Kan det ikke det, kalles eleven og gjerne foreldrene inn til samtale, forklarer Birger Vik.

Elevrådsleder Marie Myntevik bekrefter at fraværsføringen følges opp.

– I hvert fall i vår klasse, sier hun.

Birger Vik forteller om noen jenter ved skolen som i fjor begynte å bli borte fra undervisningen.

– Vi fanget dem opp, ringte hjem om morgenen og tilbød dem blant annet skyss til skolen, sier han.

– I tillegg kommuniserer vi med foreldrene, sier Foss.

– Foreldrene er jo helt avhengig av rapportering fra oss.

På Slåtthaug tror man at skulk kan være smittsomt. Og at mobiltelefonen er skulkernes hjelpemiddel.

– De sender sms og avtaler å møtes, gjerne også med elever fra andre skoler, sier Marit Terkelsen Foss.

– For å skulke alene er ikke gøy.