DAG IDAR TRYGGESTAD

— Vi holdes for narr. Tror de vi forsøker å sko oss på Bjartes død? spør de.

Flere justispolitikere er oppgitt over behandlingen Askøy-familien har fått fra det offentlige. Nå inviteres foreldrene til Stortinget for å legge frem saken.

— Jeg vil presisere at vi ikke er opptatt av penger. Det er ikke det dette handler om. Det er prinsipper. Hvorfor skal en byråkrat kunne sitte på et kontor i Vardø og overprøve en beslutning som retten har tatt? spør Eskild Berthelsen.

Det er lørdag kveld. Et ikke helt vanlig tidspunkt for en journalist å få et slikt spørsmål, men mannen i andre enden er engasjert. Fortvilet. Litt forbannet, også.

— Tror de vi forsøker å sko oss på at sønnen vår ble drept? Hvorfor skal vi måtte kjempe mot systemet hele veien? spør Eskild Berthelsen.

Fulgte rettssaken i Oslo

Skuddene som falt i pinsen 2002 snuddet livet opp ned for familien fra Askøy. Deres sønn, Bjarte, ble drept med to skudd.

Halvannet år senere møtte foreldrene ansiktet til mannen som skjøt sønnen deres. To måneder senere var det repetisjon.

Tore Iversen, som er dømt for drapet, godtok oppreisnings- og erstatningsbeløpet på rundt 330.000 kroner som Oslo tingrett dømte ham til å betale. Dermed ble dette ikke tema i lagmannsretten.

Marit og Eskild Berthelsen reiste likevel til Oslo for å følge saken.

Etter at dom falt fikk de av bistandsadvokat Nicolai Bjønness vite at de måtte søke staten, ved Kontoret for voldsoffererstatning, om å få betalt ut pengene.

— Vi antok at dette var en formalitet, og så frem til å få saken ut av verden, sier Eskild.

Så enkelt var det ikke. Etter noen uker kom det første brevet som opprørte foreldrene.

Trekkes for kost og losji

— De lurte på om vi hadde trukket fra pengene vi hadde fått fra trygdekontoret i forbindelse med begravelsen til Bjarte. Tror de vi prøver å lure til oss penger? gjentar Eskild.

Advokat Bjønness svarte på vegne av familien. Så hørte de ikke mer før i forrige uke. Kontoret tilkjenner dem det mest vesentlige av erstatningsbeløpet på 330.000 kroner, men tillater seg et trekk.

— Vi får ikke dekket utgifter til diett og overnatting i forbindelse med rettssaken. Kontoret i Vardø mener det ikke er en direkte årsakssammenheng mellom drapet på vår sønn og utgiftene. Hva skulle vi ellers gjøre i Oslo i fjorten dager dersom det ikke var for rettssaken mot bøddelen som drepte Bjarte? spør Eskild.

— Vi er sterke nok til å tåle slike utidige bemerkninger, men det er ikke alle som er det.

- En hån

— Jeg blir heller ikke mer sorgtung, jeg blir rett og slett forbannet. Det får være grenser for hvor stivbeint systemet skal være, legger han til.

Beløpet staten mener de ikke skal få er 9200 kroner.

Berthelsen mener behandlingen de pårørende gis er en hån, og at dette er et nytt bevis for at det er gjerningsmannen som står i sentrum.

— Vi måtte kjempe for å få bistandsadvokat til den andre rettssaken. Etter at vi sto frem i BT ordnet det seg. Det er det som driver oss nå også. Vi er ikke opptatt av tusenlapper, men av prinsipper, gjentar han.

Derfor har han og kona bestemt seg for å anke avgjørelsen fra Kontoret for voldsoffererstatning.

— Dette skal vi få prøvd så langt det er mulig. Ikke bare for oss, men for mange andre i samme situasjon, sier ekteparet.

<b>KLAGER:</b> Marit og Eskild Berthelsen mistet sin sønn. Nå bruker de kreftene på å kjempe for pårørendes interesser. - Systemet verner de kriminelle, ikke oss som er ofre, sier Eskild Berthelsen. <br/>ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG