— Vi har aldri funnet grunn til å betvile hukommelsen hans. Tvert imot har han imponert når det gjelder detaljer fra langt tilbake, sa Siri Nome og Jon Geir Høyersten, spesialister i psykiatri ved Haukeland Universitetssykehus.

De konkluderer med at Ramsland lider av dyssosial og paranoid personlighetsforstyrrelse, og at tilstanden grenser til kverulant-paranoia. De mener også at Ramsland i korte perioder etter 1992 har falt inn i psykose, men at han ikke var psykotisk da Ingse Rønnestad ble drept. Han er derfor strafferettslig tilregnelig.

Ville ikke samarbeide

— Ramsland mangler empati, og har en beskjeden fornemmelse for andres følelser og behov. Han er egosentrisk, dominerende og kontrollerende, og tillegger andre ansvaret for egne problemer. Vi tror ikke personlighetsforstyrrelsene vil endre seg, verken på kort eller lang sikt, sa Høyersten.

Ramsland har vært lite villig til å samarbeide med de sakkyndige. De har derfor basert seg på samtaler med familie og venner, saksdokumentene, og ikke minst tiltaltes særegne atferd i retten.

Et familiemedlem som besøkte Ramsland i fengselet kort tid etter drapet, forklarte overfor psykiaterne at han var «rimelig bortreist». Ramsland skal ha hatt problemer med å kjenne igjen navn og ansikter på nære slektninger.

De sakkyndige mener at dette kan ha vært et forsøk på å simulere hukommelsestap. De viser også til rettsmedisiner Inge Morilds undersøkelser av tiltalte etter pågripelsen. Ramsland skal da ha beveget øyeeplene for å unngå blikkontakt.

— Det tyder på at han simulerte bevisstløshet, sa Høyersten.

Ramsland har i løpet av rettssaken gitt svært detaljerte beskrivelser av hendelser 15-20 år tilbake i tid. Men fra drapsdagen, 4. mars i år, husker han nesten ingenting. Dagen etter kom han til seg selv igjen.

Nedsatt bevissthet?

Pensjonert førsteamanuensis Hans Jacob Stang har også laget en rettspsykiatrisk rapport, på oppdrag fra forsvarer Harald Stabell. Han mener Ramsland, dersom han blir funnet skyldig, kan ha hatt nedsatt bevissthet på grunn av affekt. Spørsmålet kan ha betydning for om Ramsland kan dømmes for overlagt eller forsettlig drap.

Dommer Gunnar Torkildsen var opptatt av å finne ut hva et menneske egentlig er i stand til å gjøre med nedsatt bevissthet.

— Er man i stand til å ta av seg en frakk med blodsøl, og kvitte seg med den og pistolen? Eller tyder det på at man er klar over hva man har gjort, undret Torkildsen.

— Slike handlinger tyder nok på at man er bevisst, svarte Stang.

— På den annen side ville det vel da vært merkelig om tiltalte ikke kvittet seg med parkeringsbilletten i lommen og tørket bort blodet på bilen, spurte dommeren.

— Ja, så målbevisst og systematisk som tiltalte vanligvis er, så tyder dette på at han var forstyrret. Forutsatt at han er gjerningsmannen.

Statsadvokat Randi Gabrielsen vil rådføre seg med Riksadvokaten før hun tar stilling til om hun ber om forvaring for Ramsland. Uansett er det ventet at hun vil legge ned påstand om lovens strengeste straff.

SAKKYNDIG: Psykiaterne Jon Geir Høyersten og Siri Nome (t.h.) konkluderer med at Trond Ramsland lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser, men at han ikke er psykotisk. Ramsland er dermed tilregnelig, og kan straffes for sine handlinger. Til venstre: psykiatriprofessor Jofrid Alice Nygaard.<p/> ARKIVFOTO: KNUT STRAND