— Frp har appellert med saker som solidaritet til Israel og en tøffere tone ovenfor islam. Det ser ut som om KrF på Vestlandet har kommet med mottrekk for å møte Frp på de sakene, sier Oddbjørn Leirvik. Han er professor i teologi ved Universitetet i Oslo.

I går skrev BT at tre av de fire representantene for Kristelig Folkeparti i bystyret er medlemmer av enten pinsebevegelsen eller Levende Ord. Tar vi med vararepresentantene, er hele 8 av de 11 med. Både listetopp Filip Rygg og leder i Bergen KrF, Thomas Moltu, har bakgrunn i Levende Ord.

Leirvik er overrasket over at KrF tar tilbake terreng, og tror også faktorer som Anita Apelthun Sæle og mannen Finn Jarle Sæle kan være utslagsgivende.

— De karismatiske menighetene er en liten del av det Kristen-Norge. Men de er likevel innflytelsesrike aktører, særlig publistisk, sier Leirvik.

— I hvilken grad oppfordrer frimenighetene medlemmene sine til å bli politisk aktive?

— Det er det tradisjon for blant aktive kristne, med KrF som det fremste eksempelet. Men noen av miljøene er med på å styre den politiske interessen lenger til høyre.

— Hvor stor politisk innflytelse har menighetene over sine medlemmer?

— Dette er selvsagt selvstendig tenkende mennesker som vil reagere på alt for styrende signal. Det er nettopp konflikten i Levende Ord et godt eksempel på.

Samtidig mener Leirvik at det ikke er en entydig politisk retning innfor miljøene.

— Det er for eksempel uenighet innenfor pinsebevegelsen om Israel. Etter Carl I. Hagen sin tale hos Levende Ord i 2004, anklaget flere i pinsemiljøene Hagen for muslimhets.

Hans professorkollega Berge Furre tror medlemmene av de ulike frikirkene kan stå sammen - men ikke i alle spørsmål.

— Disse medlemmene kan fordele seg nokså jevnt på vanlige politiske standpunkt, samtidig som de står sammen på andre spørsmål. Blant annet i spørsmål om homofili, eller i de økonomiske sidene av kirkeaktivitetene, sier Furre.