UNDERSØKER SOKKELEN: Professor Dagfinn Moe og professor Per Magnus Jørgensen dunker forsiktig på sokkelen i foajeen i Universitetsmuseet i Bergen.
Rune Meyer Berentsen

De pensjonerte professorene Dagfinn Moe og Per Magnus Jørgensen, dokumenterer historien om Muséhagen i Bergen. Arbeidet har brakt dem på sporet av urnen etter den første nordmannen som ble kremert i 1894, forsker og lege Daniel Cornelius Danielssen.— Vi vet at leprabasillens oppdager, Gerhard Armauer Hansen, hviler inne i sokkelen på bysten som er plassert i Muséhagen, sier professor emeritus Dagfinn Moe.

— Det er det ikke mange som er klar over, sier han.

Fylleslag på dampskipet

I det som betegnes som det reneste fylleslag, ble liket av doktor Daniel Cornelius Danielssenbrakt til Göteborg med dampskip for kremering i 1894. Med på seilasen var blant annet Armauer Hansen. Han var også svigersønnen til den nylig avdøde doktor Danielssen.

— Historien forteller at det ble konsumert store mengder berusende drikke på dampskipet. Da de kom frem til Göteborg visste de verken hvor de var, eller hvor liket befant seg om bord, sier professor emeritus Per Magnus Jørgensen.

— Hvorfor gikk de på fylla?

— Det var storm over Skagerrak. Trolig trengte de mer enn en angstfordriver.

Historien forteller videre at Danielssen ble kremert, og urnen brakt trygt tilbake til Bergen. Her stopper alle spor.

Ville kremeres

Både Armauer Hansen og Danielssen var varme forkjempere for innføring av kremasjon i Norge. Da Danielssen døde i 1894, var denne begravelseskikken fremdeles forbudt her til lands. Han måtte derfor kremeres i Sverige.

— De var begge med i «Ligbrennerforeningen» som kjempet for retten til kremasjon, sier Moe.

«Lov om Ligbrenning­» ble endelig vedtatt i 1897. Ti år etter åpnet landets første krematorium i Bergen.

Forsket på hudsykdommer

Doktor Danielssen ble tidlig interessert i hudsykdommer. På 1800-tallet klarte ikke legene å skille mellom ulike lidelser som satte spor i huden hos pasientene. Syfilis, radesyke og spedalskhet ble alle regnet som diffuse tilstander. Rundt 1840 identifiserte Danielssen spedalskhet som en egen sykdom. Hans svigersønn, Armauer Hansen, ble senere berømt etter å ha oppdaget årsaken til at kroppsdeler falt av, den fryktede leprabasillen.

Hviler han her?

I foajeen i Universitetsmuseet i Bergen finner vi bysten av Daniel Cornelius Danielssen. Han var en av pådriverne for å få reist den store murbygningen på Nygårdshøyden. Bygget som er mest kjent som «naturhistorisk museum» på folkemunne.

— Hva sier dere? Skal vi sjekke om sokkelen er hul?

Professor Jørgensen dunker forsiktig med spaserstokken på fronten av sokkelen.

Dunk, dunk, dunk. Og der! Lyden skifter karakter. Bysten er hul.

— Du verden. Har vi virkelig funnet doktor Danielssen, utbryter de begge.

Nytt kapittel

Mest sannsynlig er det doktor Danielssen som hviler i sokkelen. I en nekrolog skrevet etter hans død står det: «Asken førtes tilbake til Bergen og er hensatt i sokkelen til hans i museets aula oppstillede buste.» Nekrologen ble nylig oppdaget av en annen pensjonert professor, Rolf Manne, som også har grublet på saken.

«Jeg vet ikke om det er blitt undersøkt om asken fortsatt er der. Da jeg hadde å gjøre med museet på begynnelsen av 80-tallet, ble det sagt at en aldri hadde kontrollert dette», skriver Manne i en e-post til BT.

— Alt tyder på at det er doktor Danielssen som hviler her. Men helt sikker kan vi ikke være før noen åpner sokkelen, avslutter Jørgensen.

BLE TIL ASKE: Forsker og lege Daniel Cornelius Danielssen fra Bergen, var første nordmann som frivillig ble kremert i 1894. Nå er urnen trolig funnet. Foto: Riksarkivet