Oppgang på meningsmålingene og regjeringsmakt har ført til at det knapt finnes en sky over Høyres blå himmel. Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Oddvard Nilsen er de herrer som blir karakterisert som den innerste sirkel i Bondevikregjeringens mest dominerende regjeringsparti.

Men det er ikke gitt at Petersen vil overlate partitronen til en av de to som står nærmest når han finner tiden moden til å trekke seg tilbake. Slik det ser ut i dag, regner de fleste med at dette vil skje om to år.

Stor respekt

Oddvard Nilsen nyter stor respekt i Stortinget. Det er heller ingen tvil at han er høyt respektert som regjeringspartienes felles parlamentariske leder i Stortinget.

Nilsen er en av dem Pettersen lytter mest til. Men ingen regner med at den snart 62 år gamle skolemannen fra Asker har ambisjoner om å overta et helt parti når han nærmer seg pensjonistenes rekker.

Derimot er finansminister Per-Kristian Foss i en annen situasjon. Mange hevder at han kan bli Høyres neste leder dersom han vil selv.

Alle er enig om at Foss på mange måter fremstår som den ideelle Høyre-leder. Han er vel ansett i næringslivet, samtidig som han er godt likt blant folk flest. Dessuten blir han regnet som en av Høyres dyktigste utspillspolitikere samtidig som han er seriøs og blir respektert blant politiske motstandere.

Men 52 år gamle Foss er bare fire år yngre enn partilederen og tilhører samme generasjon som Petersen.

Foss vil derfor neppe kunne bli en lederskikkelse som vil representere noen fornyelse i partiet. Velger Høyre Foss ved neste korsvei, kan han neppe bli noe annet enn en vellykket overgangsfigur.

Tronfølge blant 40-åringene

Folk som kjenner Høyre, mener det er blant 40-åringene man må lete etter de reelle tronfølgerne.

Lenge før Høyre begynte den stille oppturen før valgseieren i fjor, var det mange som mente at Kristin Clemet stod nærmest til å overta etter Petersen, bare noen greide å lokke henne tilbake til aktiv politikk fra direktørstillingen i NHO. Clemet ble geniforklart og utpekt som partiets største talent allerede da hun var rådgiver hos statsminister Kåre Willoch midt på 80-tallet.

Nå er hun tilbake som statsråd. Men ikke så markant at hun vil være uten utfordrere til en fremtidig lederposisjon.

Det blir også stilt spørsmål om hun er interessert og har de kvaliteter som skal til for å overta organisasjonen. Kritikerne hevder at hun gikk litt trett av hverdagsarbeidet da hun var stortingsrepresentant. Derfor stilles det også spørsmål om hun vil å gå lei av de daglige oppgavene som vil følge lederjobben.

Til nå er det Børge Brende og Erna Solberg som har stått frem som Høyres mest vellykkede statsråder. Flere og flere heller også til at det blir en av disse som kommer til å bli partiets neste leder. Denne våren er det ingen som våger å spå hvem som vil trekke det lengste strået.

Forsprang

Men når Solberg klappes inn som første nestleder lørdag ettermiddag, har hun i utgangspunktet et lite forsprang på sin trønderske konkurrent.

Solberg og Brende ble begge betraktet som unge og lovende den gang de var ungdomspolitikere tidlig på 80-tallet. Siden har de jobbet jevnt og trutt på hvert sitt felt i Høyres tjeneste i skyggen av frontfigurene.

Brende først som kommunepolitiker i Trondheim og senere som finanspolitiker i Stortinget. Solberg har hatt Stortinget, partistyret og kvinnebevegelsen som sin base.

Mange peker på Solbergs allsidige politiske kompetanse og erfaring som et pre. Men hun vil trolig i større grad enn Brende være avhengig av at Høyre på lengre sikt virkelig lykkes med sitt regjeringsprosjekt. Butter det imot enten internt eller mot opposisjonen, vil partiledelsen få mye av skylden. Da vil Brende i større grad enn Solberg stå frem som en fornyende kraft i lederposisjonen.

Et kobbel bak

Men Brende og Solberg er ikke de eneste aktuelle tronfølgere. Stortingspolitikerne Trond Helleland, Jan Tore Sanner og forsvarsminister Kristin Krohn Devold er alle navn som ofte nevnes som utfordrere

Men alle disse regnes nå for å kjempe i en lavere divisjon enn Solberg og Brende.