— Det nytter ikke å sette seg ned og vente på at kommunen skal tilrettelegge alt, sier hun.

Gørbitz jobber til vanlig som kulturskolekonsulent i Hordaland, men trollskogen er et privat initiativ som hun har finansiert ved å søke penger fra ulike fond. Den driftige damen vil gjerne se flere aktiviteter for barn, men en stor tivolipark i Bergen står ikke på hennes ønskeliste.

Ønsker ikke Tusenfryd

— Jeg synes heller vi skal bruke skoger og fjell på en kreativ måte. Mange mindre tilbud er vel så bra som ett stort, mener Gørbitz.

Nå ligger en svær trollkjerring og 13 trollhoder og venter på å få flytte inn på Fløysletten. Enda flere blir de. Lars Stana, som har skapt de fleste trollene, holder blant annet på med å skjære ut en trollfamilie som barna kan klatre på.

— Jeg har vært en del på reise med Margit Sandemo. Hun har troll rundt seg overalt, så noe av inspirasjonen kommer derfra, forteller trollmoren.

Stive og støle barn

Når Siv Gørbitz snart har fått møte hele trollslekten, skal hun skrive et eventyr som skal lokke barna fra troll til troll. Og for å gjøre skogsturen enda mer spennende, har hun lagt inn dramaleker mellom hvert trollstopp. Aktivitet er nemlig et viktig stikkord.

— Jeg er oppriktig bekymret for barn i vår dataverden. De har blitt så stive og støle. En gang hadde jeg 50 barn på en teaterscene og bare en av dem kunne slå hjul, forteller hun.

Med trollskogen håper Gørbitz å bidra til at flere kommer ut i naturen og i aktivitet. Og om hun får det som hun vil, skal trollskogen utvides etter hvert.

— Jeg tror dette er en god måte å gi barna et positivt møte med skogen, sier hun.

Gørbitz har selv fire barn på 3, 11, 15 og 18 år. Treåringen er prøvekanin for trollskogprosjektet, men allerede neste år får de tre eldste overta rollen som prøvekaniner. Siv Gørbitz har nemlig planer for større barn også. Etter jul begynner hun planleggingen av en ungdomsløype på Fløyen.

— Det blir en tøff hinderløype med mer utfordrende oppgaver der man regner poeng og strever mot klokken, forteller hun.