I skrytetaler for Bergen nevnes ofte trolleybussen på linje med Fløibanen, Holberg, Bybanen og Brann. Den elektrisk drevne bussen er blitt noe særbergensk i Norge. Den som overlevde mellom de syv fjell da mange andre byer og land la ned fordi dieselbusser ble mer konkurransedyktige.

Nå har oljepriser og voksende miljøinteresse snudd trenden for trolleybussen i Canada, USA og mange europeiske byer. For eksempel har Sverige fått Trolleybuss igjen, Roma opprettet ruter i 2005, og myndighetene i Leeds har satset store beløp på å gjeninnføre trolleybussen i England fra 2017. Alle med samme begrunnelse: Trolleybussen er utslippsfri, strømprisene mer forutsigbare, og teknologien kan driftes av de samme som har ansvaret for baner på skinner fordi systemene er nært beslektet.

I Bergen skal det politiske slaget om trolleybussen stå i løpet av det kommende året. Mye tyder på at trolleybussen i Bergen må slå av likestrømmen før vi kommer til 2015.

Kommunen sier nei

I dag er trolleybussen i Bergen også spesiell fordi den er unntatt fra anbudsordningen som Hordaland fylkeskommune styrer gjennom Skyss. I tillegg subsidierer Bergen kommune den eneste linjen med trolleybusser, linje 2, med fem millioner kroner i året. Det fordi Bergen for mange år siden vedtok at det var viktig med trolleybuss.

Fra 2015 blir linjen inntatt i anbudssystemet til fylket. Lenge har det vært sagt at det er for dyrt med trolleybusser. Bare i år måtte fylket ut med ekstrabevilgninger til Tide på 5,5 millioner kroner til linje 2. Og Bergen er ikke lenger interessert i å sponse driften. Det bekrefter byråd for byutvikling, klima og miljø, Filip Rygg (KrF).

— Fylket har nå ansvaret, og vi kan ikke subsidiere dem lenger. Trolleybussen har absolutt hatt sin misjon, men vi kan ikke la nostalgien avgjøre. Bergen må ha det aller beste, og det er neppe trolleybussen lenger. Fra 2014 står et biogassanlegg klart i Bergen. Det åpner for biogassbusser og gir andre fordeler. Fortrinnet til trolleybussen forsvinner, sier Rygg.

Fylket avgjør

Men Rygg kan ikke si nei til annet enn subsidiene fra Bergen. Det er fylket som bestemmer, og der tyder alt på et knapt politisk flertall mot trolleybusser.

— Jeg mener det fortsatt er håp, selv om de blå partiene har signalisert noe annet. Venstre har budsjettavtale med Høyre og Frp i fylket, men i denne saken vil vi kjempe for trolleybussen. Den slår alle andre miljøvennlige alternativer. Nettet bør bygges ut, i samarbeid med gassbussnett og Bybanen, sier nestlederen i samferdselsutvalget i fylket, Alf Helge Greaker (V). Han har støtte fra alle opposisjonspartiene utenom Kristelig Folkeparti.

— Vi har ikke bestemt oss. Vi må veie dette opp mot kostnadene med utbygging av Bybanen og annet, sier gruppeleder Torill Selsvold Nyborg.

— Men det er et faktum at linje 2 er kostbar. Skal det være noe poeng med trolleybuss bør i så fall rutenettet utvides, sier hun.

Klar tale

Fylkesrådmann Paul M. Nilsen er snart på vei over som sjef for AS Bybanen. Men han er klar i sin tale til politikerne om trolleybussen:

— Politikerne bør gjøre ett av to; enten legge ned dagens linje 2, eller utvide trolleybussnettet. For eksempel trolleybuss helt til Nesttun, via Sædalen, og til Oasen i Fyllingsdalen. Personlig er jeg ikke blant dem som vil si farvel til trolleybussen, sier Nilsen.

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H) blir av opposisjonen omtalt som trolleybussens fremtidige banemann. Men overfor BT vil han ikke gi trolleybussen nådestøtet allerede nå.

— Trolleybussen er en utfordring fordi den er dyrere enn andre busser. Det betyr at det blir mindre kollektivtilbud hvis vi satser på den. Men dette må vi se på fremover nå. Vi må veie de forskjellige alternativene opp mot hverandre. Og i bunn ligger det to viktige faktorer. Hva gir best luftkvalitet? Og hva gir best kollektivtilbud? Vi skal både ha god luft og et godt kollektivtilbud. Så får vi utrede hva som blir best, sier Nilsen.

Ikke så mye dyrere

— Men er det sikkert at trolleybussdrift er mer kostbart?

— Ikke mye, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Dreyer i Skyss.

— Linje 2-kontrakten Skyss har med Tide koster 26,7 millioner kroner årlig (inkludert støtten fra Bergen). Etter henvendelse fra BT har vi gjort et røft overslag. Det viser at om vi hadde en linje 2 med bare dieselbusser og i dagens anbudsregime, ville prisen vært noe lavere. Men ikke mye, sier hun.

Når det gjelder gassbusser er de langt mer kostbare i innkjøp enn dieselbusser. Skyss har ikke i dag oversikt over hvor dyr en biogassbuss blir i drift.

I 2004 ba Bergen kommune Tide om å utrede en utvidelse av trolleybussnettet. Det ble gjort til Fyllingsdalen og til Nesttun, uten at politikerne reagerte på prisen. Løvstakktunnelen ble også gjort klar til å kunne takle ledningene fra bussene.

— Investeringskostnadene ville blitt avskrevet over lang tid, og er langt mindre enn for eksempel nye skinner til Bybanen. Bybanen og trolleybusser har også langt på vei lik teknologi. Ved en eventuell satsing på trolleybusser kunne det derfor være hensiktsmessig å legge trolleybussens infrastruktur inn under Bybanen, sier kommunikasjonsleder i Tide AS, Kaare Ænes. Det er Tide som driver de seks leddtrolleybussene Bergen har i dag.

Fullt mulig i Sædalen

Planen for utvidelse av trolleybussnettet handlet i 2004 om linje ned Birkelundsbakken og via Paradis til Nesttun. Nå har Bybanens rute gjort den ruten uinteressant. Samtidig er bebyggelsen innover Sædalen og videre blitt betydelig mer omfattende. Det er vurdert om trolleybusslinjen kan gå gjennom Sædalen og videre til Nesttun. Usikkerhetsmomentet skal ha vært de nye Sædalstunnelene.

— Ikke noe problem, sier seksjonsleder Arild Hegrenæs i Statens vegvesen.