Ingen kunne ha overlevd inne i det overtente verkstedet i Philipshaugen på Voss. Bygningen sto i full fyr allerede før brannvesenet kom frem.

Fifty-fifty

Olav Fimland ga ikke opp håpet, selv om han trodde at sønnen lå i brannruinene.

— Jeg håpet at oddsene var fifty-fifty. Han er flink og fysisk sterk, sier Fimland, som sto sjokkert og så på mens bygningen brant til grunnen.

Brannen begynte ved 16.40-tiden tirsdag. Fimland visste at sønnen hadde jobbet i bygningen like før, og at han trolig var der ennå. Politiet etterlyste sønnen. Nå ventet to timers uutholdelig venting for den savnedes far.

— Det var ikke noe kjekt, men det var mange som hjalp meg, både politiet og sivile. Jeg fikk komme inn i ambulansen og varme meg, sier Fimland.

I live?

Så kom meldingen som styrket håpet, klokken 18.40. En politimann hadde sett en mann som kunne være sønnen hans, gående langs veien et stykke fra brannstedet.

Endelig, klokken 19.20, kom bekreftelsen som Olav Fimland hadde ventet på. Sønnen var i live.

— Han er i god behold, men har brannsår på en hånd, sa operasjonsleder Preben Wallestad i Hordaland politidistrikt til bt.no.

Fimland gikk fra fortvilelse til fullkommen lykke på et øyeblikk.

— Jeg var så lettet, nesten overlykkelig, sier han.

På sykehus

Sønnen ble behandlet på Voss sjukehus tirsdag kveld, og det var ikke umiddelbart klart hvorfor han hadde forlatt brannstedet uten å melde seg eller varsle om brannen. Brannskadene han pådro seg skal ikke være alvorlige.

Det er ikke uvanlig at ofre for dramatiske hendelser reagerer med sjokk, og derfor ikke handler så rasjonelt som de ellers ville gjort.

Årsaken til brannen er ennå ikke klarlagt.