Salget har skutt rett til himmels, fyrt opp av Lars-Jacob Kroghs troverdighet. Vi elsker frossenpizza og vi elsker TV-kjendiser.

Slå de to i sammen og du har et uimotståelig konsept for det norske folk.

Det var nettopp det Stabburet gjorde da de tok det berømte bildet fra EF-valgkampen i 1972 — byttet ut «ja» og «nei» med «kjøttdeig og løk» og «pepperoni» - og satte Lars-Jacob Krogh foran som alvorlig nyhetsanker.

Troverdighet

— Vi ønsket å spille på dette med valgkamp. Lars-Jacob Krogh har troverdighet på dette, sier informasjonssjef i Stabburet Robert Rønning.

Han understreker at det er Grandiosa som er den største kjendisen, og forteller at Stabburet får haugevis av henvendelser om hvor viktig Grandiosa er for det norske folk.

— Folk har et kjærlighetsforhold til produktet. Det er faktisk ganske rørende, sier han.

Reklamene med Lars-Jacob Krogh har økt pizzasalget, om allerede var usannsynlig høyt, med 77 prosent.

Kjetil Try fra Try Reklame var med på å utvikle pizzavalg-konseptet.

— Poenget var å skape en illusjon av en valgkamp, en valgstemning. Det dreier seg ikke om Krogh som person, men han er med på å skape troverdighet til denne settingen, sier Try.

Tveegget sverd

Dukker man opp i for mange sammenhenger, og selger seg selv for mye, forsvinner den fortere enn en Grandiosa med kjøttdeig og løk i frysedisken på Rimi.

— Man kan lett bli oppbrukt, sier daglig leder i Stand-Up Norge Elina Kranz.

— Noen ganger klaffer det, som reklamene for Kid Interiør med Hildegunn Moltubakk. Men reklamejobber kan være et tveegget sverd.

— Vi fraråder det ofte. Det er lett for at man mister kredibilitet, sier hun.

— Grandiosareklamen rystet meg. Det forteller medieforsker ved Universitetet i Bergen Leif Ove Larsen.

— Jeg syntes den var sjokkerende, sier Larsen.

Mens journalister flest rangerer omtrent likt på troverdighetsskalaen med bruktbilselgere, stoler folk på nyhetsankere.

— De er i stuen vår hver dag, de blir nesten som en del av familien. Særlig de over 40 vil ha et sterkt forhold til Lars-Jacob Krogh, og vil nok vurdere ham som en person med høy myndighet.

— Er det noe annet hvis Gro Harlem Brundtland eller Krogh stiller i en reklame, enn hvis en idrettsutøver gjør det?

— Ja, etter min mening er der er en forskjell. Samfunnsfunksjonen til en politiker eller en anerkjent journalist som Krogh er en annen. Deres funksjon er bygget på deres troverdighet i forhold til folket.

Larsen mener det kan være akseptabelt for en slik person å stille i reklame for en god sak.

— Det er i prinsippet et skille mellom det ideelle og det kommersielle. Hvis man for eksempel stiller opp for kreftsaken, er det noe annet enn å reklamere for et banalt dagligdags produkt.

La meg være dritt

— Navnet mitt vil være dritt for alltid.

Det var den første tanken som slo forfatter Fay Weldon da hun fikk tilbud om å skrive en roman med utgangspunkt i smykkeprodusenten Bulgari.

«Etter en stund tenkte jeg imidlertid: jeg bryr meg ikke. La meg være dritt. Jeg får aldri Bookerprisen allikevel.»

De fleste av oss ville sikkert ha tenkt slik. Til pises med troverdigheten, show me the money!

— Jeg tror det med årene at det har blitt hederlig å stille opp i reklame, særlig for skuespillere, men også større grad for andre, sier Kjetil Try.

I Norge 2004 er det lov å gjøre det meste for å tjene penger, enten man spiser maur på TV, signerer kvinnehalser sammen med Sputnik på Sartor Senter, eller henter ut digre bonuser i selskaper der de ansatte går ned i lønn for å redde stumpene.

— Vi er i ferd med å se en stor holdningsendring i samfunnet. Den stikker dypt, sier medieforsker Larsen.

Det etiske er fjernet fra agendaen. «Fordi jeg fortjener det» er nåtidens motto.

...Nå bruker Stabburet et lignende scenario for Pizzavalget, der Krogh kommenterer valget mellom «Kjøttdeig og løk» og «Pepperoni». <br/>(Reklamebilde fra TV2/Stabburet/Try Reklame)
VALGETS KVALER. Bildet fra 1972 av Lars-Jaboc Krogh under EU-pilen om vippet mellom ja og nei er historisk...