— Var det noen som så på stjerneregnet i natt, spør en kvinne med fast tilholdssted i Nygårdsparken.

Klokken er ni en nydelig vintermorgen og hun har vært oppe lenge. Hun hadde satt klokken på vekking fem om morgenen for å få med seg tirsdagenes historiske kosmiske fyrverkeri.

— Kvart over fem tok det helt av, sier hun begeistret til en lydhør forsamling. Ingen av de andre satte klokken på vekking den morgenen. Dagen begynner tidsnok.

... og snart er kaffen klar

— Nå må vi få oss en kaffekopp, sier Bjørn straks han får se Kjell Fjeldstad og Johan Kjerstad fra Utekontakten. De to sosialarbeiderne er på sin vante tur i Nygårdsparken, og som vanlig om vinteren har de med seg en diger kanne med rykende varm kaffe.

I tretti år har Utekontakten drevet oppsøkende virksomhet overfor de mest vanskeligstilte ungdommene og unge voksne. Foruten Nygårdsparken er Utekontakten også ute blant ungdommer på Torgalmenningen ved Bystasjonen og i Åsane. Et eget team arbeider også oppsøkende i forhold til prostitusjonsmiljøet i byen.

— Vi er blitt litt for gamle for Utekontakten nå, sier kvinnen. Hun har hatt en sprekk og er kastet ut av behandlingstilbudet. Nå venter hun på å komme til på akutten. Hennes eneste håp er at hun ikke blir hektet i mellomtiden.

— Det er et lyspunkt for oss hver gang Utekontakten kommer. Du blir jo så lei av å sitte her og bare prate om dop og politi hele dagen. Det er til å få vondt i IQ-senteret av. Det går an å snakke med Utekontakten om litt mer normale ting, sier hun.

Liv'en og Gunnar'en

Det er isende kaldt. De fleste har tilbrakt natten på Straksen og kommer hit umiddelbart etter at senteret stenger kvart over åtte om morgenen. Nygårdsparken er en sosial arena - og ikke minst en markedsplass.

Folk kommer og går, forsvinner bak trær, kommer tilbake igjen og prater. Snart dukker noen andre opp og pengesedler skifter eiere. Rastløsheten ligger som et urolig teppe over Nygårdsparken. Alle bærer ventingens uro med seg, en utbredt aktivitet i parken.

— I dag er det rolig, sier Kjell. Etter seks år i Utekontakten burde han vite hva han snakker om. På denne tiden er det stort sett de gamle rusmisbrukerne de treffer. Utekontaktens primære målgruppe er ungdom opp til 25 år. Mange av parkens veteraner har vært ruset mye lenger enn det.

— Jeg husker at jeg ble kontakten av Utekontakten første gang for 29 år siden, sier Bjørn og minnes Liv'en og Gunnar'en og de andre som gikk ute den gang.

Taushetsplikt med unntak

De første Utekontaktene ble opprettet som følge av økende narkotikamisbruk i flere ungdomsmiljøer på slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet. I tråd med det solidariske klima på denne tiden, ble det bestemt å bringe hjelpeapparatet ut til de hjelpetrengende unge, som av ulike grunner ikke selv oppsøkte hjelpen.

— Du venner deg til kulden, sier en kvinne som sitter på huk og blåser rullingsrøyk ut i frosten.

De venner seg til politiet også. To ganger i løpet av en time ruller de forbi i bilene sine, stopper og myser litt, ruller videre.

— Vi har selvsagt taushetsplikt, sier Kjell. Hans lepper er og blir forseglet med ett unntak: Barnevernssaker. Når noen en sjelden gang har med seg barn i parken, eller ungdom under atten år kommer hit selv, bryter han tausheten.

Komplekse problemer

I dag arbeider ikke Utekontakten i Bergen bare med ungdom som har rusproblemer, selv om hverdagen fortsatt er preget av dette. Nye ungdommer med sammensatte problemer er kommet til. Psykiske problemer, identitetsproblemer, voldsproblemer og manglende integrering er noen stikkord. I tillegg har nye rusmidler som ecstasy, ghb og partydop kommet til, samtidig som det har skjedd en liberalisering i forhold til bruken av rusmidler og et økende forbruk av disse.

— Både i fjor og i år har vi i Nygårdsparken vært i kontakt med 100-130 ungdom under 25 år som vi ikke tidligere har truffet. Dette er til sammen over 200 – i tillegg til nye ungdommer også på de andre stedene, sier Kjell.

Som en konsekvens av den stadig økende tilstrømningen til miljøet - og dets komplekse problemer, har Utekontakten måttet tilpasse seg utviklingen.

Fortsatt er det oppsøkende feltarbeidet viktigst, men også en rådgivningstjeneste er blitt godt utarbeidet de siste to årene. Her kan ungdom søke råd til alt fra familieproblemer til rus og hvordan skrive søknader. Hver torsdag kveld har Utekontakten åpent hus i sine lokaler i Strømgaten, og hver onsdag driver de det rusforebyggende og holdningsskapende arbeidet Future for ungdom mellom 13 og 22 år. Dette er et tilbud for ungdom med interesse for house og techno og hip-hop.

Parkens sosiale arv

— Det var ikke det samme miljøet da jeg var ung, sier Bjørn og forteller om en bitte liten jente på seksten år som hadde dukket opp i Parken en av dagene.

— Seksten år, gjentar han og rister på hodet. En annen mann forteller om sin sytten år gamle datter som har gått i sin fars fotspor. Hun er nylig blitt tvangsinnlagt til avrusning.

— Det er mye sosial arv. Ofte treffer vi både andre - og tredjegenerasjons misbrukere, sier Kjell.

De gamle rusmisbrukerne har en gjensidig «avtale» med politiet. Dersom de greier å jage bort de yngste, og dermed unngå rekruttering, lar politiet de gamle stort sett være i fred. Det er en grei ordning, mener Bjørn. For ham er det for sent med Utekontakten, som hovedsakelig konsentrere seg om de yngste.

— Vi kommer ofte for sent, men prøver å komme for sent - så tidlig som mulig, sier Kjell Fjeldstad.