MAGNE REIGSTAD

Ytre Arna

Arne Fabrikker var i over 120 år pytt og panne på det blomstrende industristedet ved Sørfjorden. Fabrikken var både samfunnsbygger og arbeidsgiver og tok det ansvar som fulgte med på kjøpet. Slik blir helgens barnehagejubileum i Ytre Arna også litt vestnorsk industrihistorie.

Vi sitter i pauserommet med fire kvinner som vet det meste om dagliglivet i Ytre Arna barnehage. Gjengen er reneste oppslagsverket for minner og muntre episoder om dagliglivet i en rødmalt bygning som hadde torv på taket.

Tro nå endelig ikke at alle de vakre ord om å ta hensyn til barnas behov er pedagogikk oppfunnet i vårt tusenår. Visjonene og intensjonene med det første bygget forteller at pådriverne var folk som hadde peiling på unger.

Musikken viktig

Musikken skulle være med fra starten av. Reidun Leknessund ble «headhuntet» til barnehagen. Hun kunne spille piano og måtte rappe seg hjem fra besøket hos familien i USA. Direktørfruen spanderte instrumentet som står i barnehagen den dag i dag. Barna skulle lære sang og musikk, begge deler viktige aktiviteter i Ytre Arna.

Barnehagen ble reist godt unna Leitet -det som en gang var en pulserende hovedgate gjennom industribygden. Arna-barna oppdaget fort at de ikke var sperret innen bak forskriftsmessige gjerder. Ideen var at her skulle de små løpe fritt i det grønne. Gjett om de benyttet sjansen.

— Hver eneste dag måtte vi hente noen nede i sentrum, mødrene skulle bare visst - og etter fem kom gjerdet, ler Reidun Leknessund.

Jevnet ut forskjeller

Bare barn av ansatte fikk plass. Et sjeldent unntak var Turid Hjortland som var assistent og fikk med seg de små hun ikke kunne forlate. Hun erindrer en barnehage som utjevnet forskjeller i det lagdelte samfunnet Ytre Arna.

— Det spilte ingen rolle om de små var barn av funksjonærer eller arbeidere. Hos oss ble klasseforskjellene borte, forteller Turid Hjortland.

Bedriftsbladet til Arne Fabrikker - «Knuten», skrev mye om pionerprosjektet på Sætre. Vi siterer: «Mange mødre må ut i arbeidslivet både av praktiske og økonomiske grunner. Hushjelpspørsmålet er uløselig og boligspørsmålet er enda verre. Mange familier har i dag ikke en heim de kan kalle sin egen, langt mindre en hage eller lekeplass der barna fritt kan utfolde seg i lek og aktivitet. Her er det barnehagen har sin store betydning».

Alt har ikke forandret seg like mye på 50 år ...

Beskjeden lønn

La oss håpe betjeningens lønningsposer er blitt litt feitere med årene. Assistentene begynte på 100 kr pr. måned og fikk i tillegg 300 kr måneden for å vaske. Om det skyldes lønnsøkninger eller atmosfæren i barnehagen vites ikke, men statistikken viser at her har det bare vært to styrere og lite eller ingen utskifting av kvalifiserte hjelpere.

Fabrikkens prosjekt var også fremsynt med at det ble innredet en enkel styrerbolig i samme komplekset. Det ble dessuten servert middag, og kokka - Margit Romslo, slapp ungene til på kjøkkenet. Slikt blir det både minner og miljø av.

Tradisjoner

Tidligere Arna kommune overtok driften i 1970 og Bergen kommune etter sammenslåingen i 1972. Endret eierskap har heldigvis ikke ført til at stedet har mistet sin sjel. Forhistorien er høyst levende med bilder av alle «kullene» som har vært innom.

Og tradisjonen lever videre med pianoet og minidoen, en artig liten installasjon som ble tatt med over fra det første bygget. Og hvert år like siden starten er det arrangert jonsokbryllup. Meget populært både blant barn og foreldre.

Og tradisjon og et helt spesielt miljø gjenspeiles i protokollene som viser at her har både barn og barnebarn fulgt etter hverandre.

— Det gir stedet en helt spesiell posisjon i Ytre Arna, sier dagens styrer - Maud Gaupås.

JUBILERER: Fire damer som mange årskull fra Ytre Arna barnehage har et godt forhold til - fra venstre eks-styrer Birthe Mortensen, Reidun Leknessund - dagens styrer Maud Gaupås og Turid Hjortland.
PIANISTEN: Pianospillende Reidun Leknessund ble håndplukket til jobben fordi sang og musikk var noe barna skulle få med seg i barnehagen.<br/>Foto: ARNE NILSEN
TØRRTERNING: Kjekt å få tørrtrene på en korrekt tilpasset barnedo, synes Ine Valestrand Tjønneland.