Statoil snakker om totalinvesteringer på rundt ni milliarder kroner frem til 2014.

Mongstad-sjef Bjørn Kåre Viken tror det blir tøft å skaffe nok arbeidskraft.

— Beslutningen som ble tatt på fredag er like viktig som byggingen av Mongstad på 70-tallet og den store moderniseringen og utvidelsen på 80-tallet, sier sjef for Statoil Mongstad, Bjørn Kåre Viken.

Han ser for seg en oppstart av anleggsarbeidene tidlig i vinter og regner med at man i den mest travle perioden vil trenge minst 500 personer til prosjektene som nå skal bygges.

Grovt sett dreier det seg om fire store anlegg, pluss ringvirkninger som vil gi Nordhordland en betydelig aktivitet i årevis fremover.

Alle prosjektene

  • For det første skal det bygges et gasskraftverk, eller kraftvarmeverk som Statoil hevder er mer presist.
  • Deler av raffineriet må bygges om for å nyttiggjøre seg det nye energiverket.
  • Et rør som skal frakte Trollgass fra Kollsnes i Øygarden til Mongstad skal legges.
  • Et renseanlegg som tar hånd om CO2 utslippene skal bygges ut i to faser. Først som et prøveprosjekt og deretter i full skala.
  • I tillegg til disse fire prosjektene vil energiverket utløse en rekke nye energiøkonomiseringstiltak, tror Mongstad-sjefen.

Helt ny industri

— Da har jeg ikke snakket om muligheten naturgass til Mongstad gir for ny industri utenfor selve raffineriområdet. Bare her snakker vi om et kjempepotensial, sier Viken.

Han tror det blir vanskelig å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft.

— Vi drar nok fordel av å stå svært høyt oppe på listen over hvor folk vil jobbe. Men vi er samtidig avhengig av underleverandører som også vil trenge mer folk, sier han.

Mer robust

Like viktig for raffinerisjefen er det at han nå får en bensinfabrikk med en mer robust driftsøkonomi der snart slipper å fyre for kråkene.

For i dag produserer raffineriet store mengder fyringsgass som de ikke får brukt til noe som helst, og brennes i fakkel for kråkene. Det er denne overskuddsgassen som nå vil bli brukt i varmekraftverket sammen med naturgass fra Troll-feltet via Kollsnes.

— Dermed får vi en pris på vår egen overskuddsgass som vi nå bare brenner. Alle tiltak som kan utnytte denne gassen bedre, vil redusere behovet for Troll-gass. Da vil det plutselig bli lønnsomt å realisere en rekke nye energiøkonomiseringstiltak, tror Viken.

Når alle prosjektene er ferdige vil ikke antall nye arbeidsplasser innenfor raffineriportene bli dramatisk større.

— I anleggsfasen vil det være behov for langt flere, noe som selvsagt gir store ringvirkninger for hele regionen, sier Bjørn Kåre Viken.

Silje Katrine Robinson