— Jøss, kan det være sant? Vi synes vi ser så mange på vår egen alder som røyker og drikker, utbryter Hilde Crone Leinebø, Khiem Tran og Petter Hjertholm om trenden i den rapporten «Ungdom og rusmidler».

Det er Bergensklinikkene som har undersøkt 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.

— Flere ungdommer er helt avholdne, og færre som drikker ofte. Helt klart en positiv trend blant ungdommene, sier Arvid Skutle, forskningssjef ved Bergensklinikkene.

— Jeg synes jeg ser mye drikking i en del miljøer. Å røyke er ikke lenger så kult, men jeg trodde faktisk at unge på vår alder drikker mer enn før, sier Hilde og får bifallende nikk fra klassekameratene.

De tre ungdommene går i tiende klasse på Ortun ungdomsskole. De innrømmer å ha smakt alkohol, men ingen av dem pleier å vanke i miljøer der røyking og drikking er vanlig.

Lovet førerkort

— Faren min har lovet at jeg skal få førerkort gratis dersom jeg holder meg unna tobakk og alkohol. Det er førerkortet verdt, sier Petter.

Khiems foreldre kommer opprinnelig fra Vietnam.

— I mitt miljø er det ikke vanlig å drikke alkohol, verken blant vokse eller unge. Derfor drikker jeg aldri når jeg er ute. Ikke noe problem, sier Khiem.

Hilde holder seg også edru på fest. Hun ønsker ikke å svikte tilliten foreldrene har til henne.

Selv mener de tre tiendeklassingene at foreldrene har god kontroll med hva de gjør på fritiden. Men de tror at det er en del foreldre godt kunne fulgt mer på ungenes fritidsvaner.

— Hadde en del foreldrene visst, hadde sikkert barna deres fått strammere tøyler hjemme, sier de tre.

Rett til værs

På nittitallet gikk ungdommens drikkekonsum rett til værs. Toppen ble nådd i 2003. Da snudde tendensen. Det har skjedd en tydelig holdningsendring blant ungdomsskoleelever de siste par årene.

Det som kommer frem i «Ungdom og rusmidler» samsvarer godt med rapporten «Ung i Oslo 2006», som ble presentert forrige uke.

— Spør du om det er en streitere gruppe ungdom som vokser opp nå, må jeg svare at ja, det ser slik ut, sier Skutle.

11 ungdomsskoler har deltatt i undersøkelsen, som Bergensklinikkene har gjort på oppdrag fra Bergen kommune. Dette er den fjerde undersøkelsen om bergensungdommenes rusvaner fra Bergensklinikkene, den første kom i 1999.

Jenter i trøbbel

Men selv om trenden er positiv, finnes det også utviklingstendenser som uroer. En av dem er at de jentene som drikker alkohol, drikker nesten like mye som guttene - og like ofte. En sekspakning øl er ikke uvanlig å konsumere på en kveld, verken for jenter eller gutter.

— Dette er et av de bekymringsfulle trekkene, sier Skutle, som peker på at konsekvensene kan være meget store.

Ni prosent av jentene hadde hatt sex uten prevensjon i forbindelse med alkoholbruk, og seks prosent av jentene har hatt ufrivillig sex eller sex som de angrer etterpå.

Jenter får raskere høy promille, og er av den grunn mer tilbøyelige til å havne i trøbbel. De får oftere skader, de mister eller blir frastålet verdisaker, og de får oftere problemer i forhold til foreldrene.

Færre røyker, flere snuser

Også røykingen går nedover. Antall dagligrøykere er mer enn halvert fra 1999 og 2002. To-tre prosent på 8. klassetrinn, og ni-ti prosent av elevene på 10. klassetrinnet, røyker daglig.

Røyk og alkohol henger sammen. 60 prosent av de dagligrøykende 10. klassingene hadde vært beruset fem eller flere ganger siste halvår. Blant de ikkerøykende var tilsvarende tall 13 prosent.

Samtidig viser rapporten at snus øker i popularitet på ungdomsskolen, både for gutter og jenter.

— Det ser ut til at snusbruken er ganske grupperelatert, sier Skutle.

Siden 1999 har andelen gutter i 10. klasse som har brukt snus økt fra 20 prosent til nesten 28 prosent. Det er økning også blant 8. klassingene.

Mindre narko

Andelen som oppgir at de aldri har brukt cannabis er 97 prosent blant åttendeklassinger og 91 prosent blant tiendeklassinger.

Svært få, mellom en og tre prosent, oppgir at de har brukt andre narkotiske stoffer.

Derimot er den en merkbar økning når det gjelder bruk av sterke, reseptbelagte medikamenter. Jentene kommer høyest ut på medisinbruk, både sterke smertestillende og beroligende medisin. I hovedsak var ikke legemidlene utskrevet til ungdommene. En del av dette forbruket mistenker man kan være for å få en form for rus.

fakta

Kjøreregler for foreldre

  • Ikke gi alkohol til ungdom
  • La de unge selv bryte grenser, ikke hjelp dem å bryte dem
  • Du er det viktigste forbildet – se på eget drikkemønster
  • Ha kontroll med barnas økonomi
  • Ha kontroll på eget barskap
  • Allier deg med andre foreldre
  • Avtal å hente
  • Bli kjent med barnas venner
  • Ikke vær urimelig streng – de unge må våge å ringe deg hvis de dummer seg ut
  • Vent med «skjennepreken» til du er rolig

Kjøreregler for ungdom

  • Vit hva alkohol gjør med deg
  • Ta vare på hverandre og hold sammen
  • Debutér sent
  • Allier deg med andre, dersom du ikke vil drikke
  • Skyld på strenge foreldre
  • Vær klar over at sprit gir en farlig rus

KJØREREGLENE ER LAGET AV UTEKONTAKTEN I ASKER

OVERRASKET: Jeg trodde at unge drikker mer enn før,sier Hilde Crone Leinebø, og får støtte fra Petter Hjertholm og Khiem Tran (t.h.). Alle er tiendeklassinger på Ortun skole. FOT: JAN M. LILLEBØ
Lillebø, Jan M.