Siden 1864 har Paal Kahrs A/S preget trelasthandelen i Bergen. Paal Kahrs var femte generasjon i firmaet. Det han ikke vet om trelast, er knapt verd å vite.

Godt kjent

— Jeg begynte som løpergutt og dro rundt med alle ekspedisjonene. Dermed ble jeg godt kjent med distriktet, forteller Paal Kahrs og innrømmer at det viste seg å være fornuftig.

Tidlig visste han at trelast skulle bli hans liv. Det var han og en fetter som skulle overta bedriften. Utdannelse i faget sikret han seg i Bergen, Fredrikstad, Sverige og Oslo. Men han ville prøve noe annet først og dro ut som messegutt på «Stella Polaris». Skipet seilte i Vest-India, langs Sør-Ameria og Middelhavet. Det ga mange opplevelser. Ikke minst lærte han å sette pris på hvor godt vi hadde det i Norge.

— Etter krigen var det en veldig etterspørsel etter trelast og firmaet ble grossist innen byggevarer, opplyser Paal Kahrs. Han var selv en av selgerne og reiste mye rundt i Hordaland og Sogn og Fjordane. Med et smil om munnen innrømmer han at han solgte ganske bra.

Psykologisk teft

Paal Kahrs hadde psykologisk teft. Han reiste ganske anonymt omkring og hadde iblant med seg nye prøver. Ofte tok han dem ganske tilfeldig frem og skapte nysgjerrighet. Han la vekt på å fortelle hva kundene kunne tjene på å selge de nye produktene.

Firmaet satset på kvalitet. De ansatte hadde rykte på seg for å være blant de beste i landet til å vurdere hva som var godt treverk. Paal Kahrs A/S spesialiserte seg blant annet på sløydmaterialer til skolene. Materialene skulle ikke ha for mye kvist når guttene ville lage noe vakkert. Også skoler på Møre og Østlandet bestilte sløydmaterialene fra firmaet i Bergen.

Brannen i trelastlageret på Nøstet var en av de tøffeste opplevelsene for Paal Kahrs. Styret møttes på branntomten alt da det brant som verst og besluttet å flytte de viktigste kontorfunksjonene over til Nyhavn. Selv gikk Paal Kahrs av med pensjon i 1992.

— Jeg har aldri kjedet meg som pensjonist, forteller Paal Kahrs. Først begynte han å samle på gammelt trebearbeidende verktøy. Senere gikk han aktivt inn for å studere spikerens historie i Norge.

Paal Kahrs fant blant annet ut at det ble laget spiker ved Manufakturhuset i Bergen fra 1750-årene. Fanger sto for produksjonen. Alvøen var antakelig Norges første produsent av trådstift.

Nysgjerrighet

Nysgjerrighet har vært en viktig drivkraft i arbeidet med å finne mer ut av spikerens historie. I flere uker satt Paal Kahrs med mikrofilm og saumfarte årganger av Københavns Tidende, forløperen til Berlingske Tidende. En av de siste dagene fant han begeistret det han søkte. Han kunne dokumentere at Mette Tulin og Ellen Omstedt var de første kvinner som produserte spiker i Norge, på slutten av 1700-tallet.

— Hva har livet lært deg?

— Jeg var strengt oppdradd og lærte tidlig i livet at ærlighet og redelighet var viktig. Det har jeg forsøkt å praktisere, sier Paal Kahrs som feirer dagen på Lerøy.

<b>GODT REDSKAP:</b> Paal Kahrs har tatt vare på noe gammelt redskap. Her holder han en gammel profilhøvel i hånden. Den ble benyttet til å høvle avrundet profil i kledningsbord.<br/>FOTO: TOR KRISTIANSEN