ATLE ANDERSSON

HELGE SKODVIN (foto)

— Det handler om å bryte ned den fysiske og psykiske integriteten. Selv opplevde jeg de syv ukene på Politihuset i Oslo i 1984 som veldig krenkende. Jeg måtte gjøre mitt fornødne med åpen dodør mens to personer så på meg. Jeg satt bak sotete vinduer og mistet døgnfølelsen. Virkemidlene gikk ut på å kjøre meg så fysisk langt ned at jeg skulle tilstå spionasje. Men den tilståelsen fikk de aldri, sa Arne Treholt på Studentsenteret i går kveld.

Den spiondømte var invitert inn i varmen av Studentersamfunnet i Bergen. Det ble en ny sjarmøretappe for tidligere maratonmannen og politiske wonderboyen som for tjue år siden ble tatt med vesken full av hemmelige papirer på vei møte med KGB-general Gennadi Titov i Wien. Treholt har de siste dagene løpt mellom frokost-tv og debatter etter at han holdt foredrag om Norges rolle i krigen mot terror.

Åpnere øyne

I går var Sirkus Treholt kommet til Studentsenteret, på det som en gang het Leninhøyden. Gufset fra den kalde krigen var blåst bort. Mannen som ble stemplet som kynisk landssviker, fikk applaus fra forventningsfulle og nysgjerrige studenter da han gikk på podiet. Og Treholt kvitterte med et ønske om at de ville se på ham med åpnere øyne enn de litt eldre, de som skapte sine fiendebilder i Jernteppets tid.

— Jeg føler at jeg har litt å ta igjen i forhold til det bildet som ble skapt av meg etter arrestasjonen 20.januar 1984, sa Treholt da han kommenterte striden rundt Studentersamfundets invitasjon.

En opplagt og solbrun Treholt snakket uavbrutt i nesten en time. De fikk høre en mann som fortsatt bedyrer sin uskyld, en mann som fortsatt nekter for at han har spionert for fremmede makter. Dommen på 20 år bygget på indisier, det var ingen fellende beviser mot meg, sa Treholt. Han hevdet han ble utsatt for demonisering i tiden etter pågripelsen og at det ble pisket opp en hysterisk atmosfære rundt rettssaken.

«Produkt av sin tid»

— Alle spionsaker et produkt av sin tid, i mitt tilfelle den kalde krigen, fastholdt han.

Treholt fortalte om det politiske bakteppet for at han begynte å pleie kontakt med russiske diplomater, ikke minst de hemmelige møtene med Gennadij Titov, som da var nestkommanderende ved den sovjetiske ambassaden i Norge.

Her innrømmet han sitt store feilgrep.

— Jeg innlot meg på en galei jeg aldri skulle fortsatt med. Det var hårreisende dumt, naivt og ubetenksomt, sa Treholt.

Likevel gjentok han flere ganger at han aldri overleverte dokumenter som kunne gi grunnlag for dommen etter spionparagrafen.

— Ingen har noen gang sett meg overlevere hemmelige dokumenter. Jeg har aldri skadet norske sikkerhetsinteresser, sa han.

«Sov i timen»

De 66 graderte dokumentene han hadde i vesken da han ble arrestert på Fornebu kunne ikke, verken enkeltvis eller samlet, brukes som bevis for spionasje, selv om jeg hadde overlevert dem, fremholdt han.

— Dommen i 1985 bygget i sin helhet på at jeg skulle ha kompromittert informasjon jeg fikk tilgang til på Forsvarets høyskole. På denne skolen ble vi oppfordret til å ta notater. Problemet var at den påståtte storspionen ved altfor mange anledninger sov i timen. Jeg hadde rett og slett ikke fått med meg alle hemmelighetene, sa Treholt, til lett munter humring i forsamlingen - som for det aller meste besto av studenter.

Bevisst provokasjon

Han mener fortsatt han ble utsatt for en bevvist provokasjon da UD ba ham søke Forsvarets høgskole. - De ville slippe reven inn i hønsegården, sa Treholt.

Treholt mener grunnen til at han plutselig ble sikkerhetsklarert i 1982 og fikk plass på Forsvarets høyskole, etter å ha blitt spanet, avlyttet og fotfulgt døgnet rundt i flere år, var at overvåkingstjenesten ikke hadde noe på ham.

— Politiets overvåkingstjeneste visste om innholdet i samtalene jeg hadde med Titov i årene før 1982. Hadde det vært noe av spionasje-karakter i disse møtene, hadde POT blåst det opp med en gang, hevdet Treholt.

Han tror ettertiden vil se saken i et helt annet lys.

— Jeg har slåss og kjempet mot en overmakt i tjue år. Jeg håper en dag vi kan få lettet på sløret og satt søkelys på det som virkelig skjedde. Det er lettere å få en debatt nå enn i den betente atmosfæren for 20 år siden, sa Treholt.