Arne Thorsen Kolle (29) kom tilbake til Bergen for en måned siden, etter fire års utdanning i Frankrike. Når den siste oppgaven er levert i september, har han en master i økonomi. Jobbsøknadene begynte han å sende ut mens han ennå var i Toulouse i Sør-Frankrike, og er innforstått med at det kan ta litt tid før tilbudene dukker opp.

– Utenlandsstudenter får jobb senere enn andre, men det trenger ikke bety at det er for sent, sier Thorsen Kolle.

Begynner senere

Ifølge en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, må han og andre nordmenn med økonomiutdanning fra utlandet belage seg på å vente i nesten fire måneder fra utdanningen er avsluttet, til de har inntektsgivende arbeid.

For økonomistudenter som har tatt graden i Norge, men har hatt en periode utveksling i utlandet, er ventetiden i snitt på under to måneder. For de med hele graden fra Norge, er ventetiden i snitt på tre måneder.

Thorsen Kolle mener at forskjellene ligger i at utenlandsstudenter ikke har fått bygget seg opp et nettverk, slik studentene i Norge får sjansen til.

– På BI og Norges Handelshøyskole kaster bedriftene seg etter studentene allerede før de er ferdigutdannet. For oss som kommer fra utlandet, begynner prosessen med jobbsøking senere, sier Thorsen Kolle.

Dobbel ventetid

Mediestudenter med hele graden fra utlandet er gruppen som kommer dårligst ut i rapporten. Der er ventetiden over dobbelt så lang – fra to måneder for dem som ikke har plassert sine studerende føtter forbi kjølen, til fem måneder for dem som har tatt hele studiet utenriks.

Det kommer i tillegg til at de hel-utenlandske sender langt flere søknader enn de andre.

Rapporten viser også at de som har tatt hele graden i utlandet, løper størst risiko for å få en jobb man er overkvalifisert for. Her kommer igjen de med delvis utdanning fra utlandet best ut.

Bonusen for dem som er utdannet i et annet land, er høyere inntekt. I snitt har de åtte prosent høyere lønn enn de med kun utdannelse fra Norge. De som har vært på utveksling i utlandet, har i snitt fem prosent høyere lønn enn de som kun har vært i Norge, ifølge rapporten.

Utenlandsk sjakktrekk

Problemet på jobbmarkedet er at arbeidsgiverne ikke verdsetter utenlandsk utdanning nok, mener økonomistudenten og styremedlem i ANSA (Studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet) Thorsen Kolle. Men det er i ferd med å endre seg.

– Før kjente ikke arbeidsgiverne til skolene i utlandet. Det endrer seg nå. Det begynner å bli mer interessant med folk som har studert ute, sier han.

Mange arbeidsgivere gir uttrykk for at de foretrekker folk som har studert i alle fall ett semester i utlandet, ifølge studien. Samtidig mener mange av dem at det er vanskelig å vurdere utenlandske skoler opp mot kjente skoler i hjemlandet.

For studentene selv er det en ny opplevelse som står helt på topp på listen over grunner til å gjøre fremmedstudent av seg. Å lære språk er en annen het grunn, og det samme er tanken om at det er et karrieremessig sjakktrekk å gjøre noe annerledes. Ifølge undersøkelsen oppgir få at de gjør det fordi de ikke har kommet inn på et lignende studie i Norge.

Bjørn Erik Larsen