Skarpskyttere og væpnede politistyrker tok 3. mai i år oppstilling utenfor Gimle skole i Bergen, etter at ukjente personer hadde varslet at en skolemassakre ville finne sted i løpet av dagen.

Dette oppdraget utgjorde ett av 175 tilfeller hvor politiet i Hordaland rykket ut med våpen de første syv månedene i år.

Siden 2007 har antallet bevæpnede oppdrag skutt i været i distriktet. 2011 tegner til å bli et rekordår, viser en fersk rapport utarbeidet av politiet selv.

Økningen er størst for oppdrag knyttet til psykiatri, tips om våpen, tvang og trusler, samt vold.

— Ute på gaten merker vi spesielt to forhold som kan forklare økningen: Flere trusler der kniv er inne i bildet, og flere meldinger fra folk som har observert personer med våpenliknende gjenstander. I slike situasjoner vil vi bevæpne oss, både for å sikre oss selv og for å kunne redde tredjepersoner, sier Ole Bjørn Sveen, leder for Utrykningsenheten (UEH) i Hordaland politidistrikt.

Visepolitimester John Reidar Nilsen karakteriserer økningen som urovekkende.

— Økningen forteller litt om endringer i holdningen til dem vi har med å gjøre, sier Nilsen.

- For lite treningstid

Samtidig som antallet bevæpnede oppdrag skyter fart, mener både tillitsvalgte og lederen for Politiets utrykningsenhet (UEH) at ressursknapphet rammer distriktets evne til å håndtere ekstreme hendelser.

— Vi merker at vi er færre folk enn tidligere. Vi må flytte treningsdager for å bistå med fremstillinger i retten, og det hender vi må ta folk ut av trening for å ha nok mannskaper til å gjennomføre alle oppgavene vi skal, sier UEH-leder Ole Bjørn Sveen.

UEH består av mannskaper som er spesielt trent til å håndtere farlige oppdrag. Årlig skal de gjennom rundt 100 timer trening.

— I det store og det hele er mitt inntrykk at vi er rustet til å håndtere den økningen vi ser i bevæpnede oppdrag. Men jeg legger ikke skjul på at jeg føler vi trenger mer tid til trening, sier Sveen.

Han trekker også frem de fysiske treningsforholdene.

— I vårt distrikt er forholdene hårreisende dårlige, og det er absurd å se kontrasten til Forsvaret. Haakonsvern får treningsanlegg til 350 millioner, mens vi som har væpnede oppdrag nærmest daglig ikke vet om vi fortsatt har treningslokalene våre om noen måneder. Tjenestemenn sørger på eget initiativ for at distriktet får lånt bygg som skal rives. Det er jo ikke slik det skal være, sier Sveen.

Han understreker at han ikke klandrer ledelsen ved politidistriktet.

— De gjør det de kan med de ressursene de har, sier UEH-lederen.

- Langt unna målet

Han får støtte fra leder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund i Hordaland. Han har selv tidligere vært tilknyttet UEH i flere år.

— Jo mer trening du får, jo bedre blir du i stand til å løse oppdrag. Dermed blir du også bedre rustet til å serve publikum. Tilbakemeldingene jeg har fått fra mannskapene i UEH er at de får for lite trening, sier han.

Rekdal viser til at beredskapstroppen i Oslo, eller Delta, trener om lag 1000 timer i året. UEH i Hordaland må nøye seg med ca. en tiendedel.

— Spørsmålet man må stille seg er hva vi ønsker å ha her i Hordaland. Er det behov for å ha en enhet noenlunde tilsvarende den i Oslo? Hvis svaret er ja, så er vi langt unna å nå det målet, sier han.

Frykter kutt

Rekdal frykter tvert imot at UEH vil bli rammet av kutt.

— Ledelsen ønsker å se på om enheten skal organiseres på en annen måte. Vi frykter at resultatet blir en slanking. UEH er en kostbar enhet å drive, med mer trening og ekstra utstyr. Skal du spare inn penger, så er det mye å hente der, sier han.

Visepolitimester John Reidar Nilsen vil ikke bekrefte Rekdals mistanker.

— Vi reviderer til stadighet ulike funksjoner i virksomheten, også UEH. Vi ser på organiseringen, og om det er mulig å optimalisere virksomheten, sier Nilsen.

Han understreker at kompetanse og opplæring er en prioritet i politidistriktet.

— Vi har et bevisst forhold til hvor mange operativt godkjente tjenestemenn vi skal ha, og har i tillegg en egen enhet med ni ansatte som kun driver opplæring. Hvis en ser på hvordan oppgavene blir løst, får jeg inntrykk av at tjenestemennene har det nødvendige utstyr og kompetanse, sier Nilsen.

SNIKSKYTTER: Dette bildet ble tatt under den væpnete politiaksjonen etter at det ble varslet om skolemassakre på Gimle.
RUNE NIELSEN