Tre vitner forteller

Blødende fra hodet dro Valborg med seg datteren Elen-Marie (9) til Legevakten. Hun nektet å bli behandlet av tyske leger på Florida.

— Huset vårt sto her. Det er borte nå.

Elen-Marie (78) er tilbake der hun var 20. april 1944 klokken 08.39, da «Voorbode» gikk i luften.

En brun kontorkoloss skygger i dag for utsikten fra Nykirkesmauet til Vågen. Men det er ikke lange stykket ned til sjøen. «Voorbode» lå bare noen hundre meter unna, på andre siden av Vågen ved Festningskaien.

Elen-Marie og moren Valborg var alene hjemme i Nykirkesmauet 7.

— Min mor satt ved vinduet og sydde. Hun var sydame og livnærte seg på den måten under krigen. Da eksplosjonen kom, regnet glasset over henne. Jeg sto lenger bak i stuen og fikk bare en flenge i låret. Min mor ble svært skadet og holdt på å miste øyet, sier Paulsen.

Sakte film

Like ved og akkurat samtidig, i Strandgaten 94, satt 17-åringen Leiv Risan med morgenkaffen i hånden.

— Koppen forsvant. Deretter kom veggene mot meg. Jeg husker det som om det var i sakte film, sier Risan (86).

Eksplosjonen var så kraftig at seksåringen Sverre Namtvedt på Florvågøen ramlet ut av sengen.

— Vinduene på sydsiden knuste, alle som ett, forteller han.

De er tre av dem som fortsatt lever og husker den største eksplosjonsulykken i norsk historie.

Nå har de fortalt sin historie til bt.no.

Evakuert på lasteplan

Sammen klarte Valborg og Elen-Marie å ta seg opp til Klosteret. De ble tatt med på et tysk lasteplan fullt av sårede mennesker.

Mor og datter ble kjørt til Florida hvor tyskerne hadde tilgjengelig helsepersonell.

— Men min mor ville ikke bli behandlet av tyskerne. Hun blødde kraftig, men tok med meg og begynte å gå mot legevakten. Til slutt forbarmet en dame seg over oss, sier Paulsen.

Leiv Risans far, boktrykkeren Hilmar, satt i tysk fangenskap under nesten hele krigen. Mens han var borte, måtte de unge sønnene drive bedriften som best de kunne.

— Etter krigen snakket han aldri om det han opplevde, sier Risan, som i dag bor på Stord.

Sverre Namtvedt opplevde at en nær slektning ble skutt og drept like utenfor huset av en tysk soldat.

— Det var en forferdelig hendelse. Antakelig hørte han ikke at de ba ham stoppe. Den tyske soldaten ble senere forflyttet, sier Namtvedt.

Unik video

Bildene fra et rasert Bergen du ser i filmen over, er tatt opp dagen etter eksplosjonen. Hobbyfotograf Einar Nilsen dro fra Salhus til Bergen for å filme etter at han hadde hørt om smellet.

Nilsen gikk bort i 1953. Filmen har overlevd i familiens eie.

Den hat aldri før blitt vist for et større publikum.