Siden mai har Torild Brandt bodd i den knøttlille gjestehytten som ligger vegg i vegg med et bolighus i Bergen vest. For ni kalde kvadratmeter betaler hun 3000 kroner i måneden til den private utleieren. I tillegg må hun ut med 500 kroner til strøm.

To strømuttak sørger for et minimum av lys og varme, men vann må hun hente ute. Kaffetrakteren fungerer som varmtvannstank, og 55-åringen må klare seg med mugge og vaskefat til personlig hygiene. En bøtte med lokk fungerer som toalett, og de fleste møblene står lagret i en kjeller på grunn av plassmangel. Det eneste som holder henne varm om natten, er hunden Tanjus (2)

Syk av kulden

— Jeg har så lyst å komme meg herifra, men det er ikke mulig for meg å få noe på det private boligmarkedet. Utleierne steiler når jeg forteller at jeg har hund, og dessuten stiller alle skyhøye krav til depositum. Det har ikke jeg råd til. Dessuten er jeg fem år for ung til å få trygdebolig. Nå er jeg så langt under skosålen at jeg har mest lyst å resignere, sier Brandt.

Etter at kulden satte inn, har hun hatt bronkitt og nyrebekkenbetennelse, i tillegg til de voldsomme isjiassmertene som satte en stopper for yrkeskarrieren hennes i 1994.

I sin fortvilelse ba den uføretrygdede kvinnen kommunen om hjelp. Men der fikk hun kontant avslag. Årsaken?

— Kommunen krever at en har bodd sammenhengende i Bergen i tolv måneder. Det har ikke jeg. I fjor vinter bodde jeg tre måneder i Nordhordland. Derfor får ikke jeg hjelp. Først i februar kan jeg søke, men da må jeg regne med seks måneders ventetid, sier Torild Brandt.

Hun mener regelverket skjuler en ukjent bolignød i Bergen.

- Mulig med unntak

Boligsjef Tor Jørgen Tofte i Bergen kommune oppfordrer Brandt til å anke avslaget hun fikk på boligsøknaden.

— Det er riktig at søkeren må ha vært bosatt i Bergen i tolv måneder, men vi er fleksible. Hvis folk har aktverdige grunner til at de trenger bolig før den tid, vil vi selvsagt være så behjelpelige som vi kan. Vi gjør ofte slike unntak, sier Tofte.

For tiden står det 600 mennesker i Bergen i boligkø hos kommunen, og ventetiden er tett opp mot et halvt år. Dermed kan det gå lang tid fra Torild Brandt vinner frem med en eventuell anke til hun kan flytte inn i en varm kommunal bolig.

— Mitt umiddelbare råd til denne kvinnen er at hun oppsøker sosialtjenesten for å få seg en midlertidig bolig. For hvis beskrivelsene av boligen hennes stemmer, er det ingen tvil om at hun har et veldig dårlig tilbud, sier boligsjef Tofte.

BER OM HJELP: - Man skulle ikke være nødt til å bo slik som dette selv om man er uføretrygdet, sier 55 år gamle Torild Brandt, som nå har kontaktet Leieboerforeningen i Bergen for å få råd og hjelp.
Foto: Fred Ivar Klemetsen