Siba Shakib er journalist, dokumentarfilmskaper og forfatter — oppvokst i Teheran med tysk mor og iransk far. Hun skifter på å bo i Köln, New York og Italia, og har blant annet laget flere prisbelønte filmer om kvinner i Afghanistan. Nå er hun i Bergen for å holde dagens taler på Torgallmenningen, i Logen og på DNS.

Solveig Sandalsnes fra Bergen er prosjektleder i en gruppe som arbeider med integrering av innvandrerkvinner i Bergen, styremedlem i Afghanistankomiteen i Bergen og medlem av 8. mars-initiativet i Bergen.

Gisela Kruse kommer opprinnelig fra Tyskland, men bor nå i Bergen - der hun blant annet er styremedlem i Afghanistankomiteen. Sammen med Solveig Sandalsnes har hun arbeidet for å få Siba til Bergen.

— For meg personlig er ikke Kvinnedagen så viktig. Men fordi dagen er så viktig for verdenssamfunnet, blir den likevel viktig også for meg. See?, sier Siba og ser utfordrende på oss.

Hun er godt kledd. Forkjølet på åttende uken myser hun mot den skarpe vårsolen, iført varmende boblekåpe og med bjørnehuen godt trukket nedover ørene.

Viktig å engasjere seg

Vi setter oss på en benk med hver vår kaffekopp:

— Norge og Bergen er et trygt sted å bo. Og dere nordmenn skjønner mye. Jeg takker for innsikten dere viste da Sovjet invaderte Afghanistan. Da forsto dere at dette ikke bare gjaldt disse to landene, men at verdensfreden faktisk sto på spill. Dere gikk inn og hjalp da - og dere fortsetter å hjelpe fremdeles. Dere har skjønt at ved å hjelpe andre, hjelper man seg selv, sier Siba og fortsetter:

— Det betyr så mye at folk engasjerer seg. Terrortrusselen er overalt i verden. Vi trenger et trygt Afghanistan for å gjøre resten av verden trygg.

Gisela Kruse nikker ivrig.

— Afghanistan-komiteen har arbeidet jevnt og trutt siden 1980. To viktige stikkord er å lære bort god hygiene og å utdanne kvinnene i landet, mener hun.

Siba rister på bjørnehuen. Hun mener det er like viktig å utdanne mennene:

— Inntil alle har fått like utdanningsmuligheter, vil menn fortsette å undertrykke kvinnene. Ved å satse kun på kvinnenes utdanning, vil menn fortsette undertrykkingen. Eneste forskjell er at de da vil undertrykke utdannede kvinner i stedet for uutdannede kvinner, sier hun.

Solveig Sandalsnes lener seg ivrig fremover på benken.

— Det høres så enkelt ut. Og det er jo helt rett. Men hva med innvandrerkvinner? Jeg ser til dagen problemene de har overfor for eksempel sterke menn i familien. Det er ikke så lett å forholde seg til én kultur hjemme og en annen ute, sier hun.

Tenk positivt

Siba rister på hodet: - Dere avslutter alle setninger med «Jo da, men ...». Dere må ikke stille så mange negative spørsmål Man kommer mye lenger ved å tenke positivt. Når det gjelder innvandreres integreringsproblemer, bør befolkningen heller stille positive og berikende spørsmål. Hva er det som gjør dem til så gode historiefortellere? Hvilken mat liker de? Hvordan feirer de jul? Osv. osv.

— Vi må ikke være så redde for å miste kulturen vår. Egenarten vår. En kultur er jo i stadig forandring. Skulle man bevart kulturen som den er, må folk stenge grensen både inn og ut av landet. Og det går jo ikke, sier Siba, som selv har røtter både i iransk, amerikansk og tysk kultur.

— Det ser jeg på som noe positivt. Det er en gave og en fordel som beriker meg. Jeg faller ikke mellom to stoler, men har i stedet flere stoler å sette meg på, smiler hun.

Men ...

Gisela tar en slurk kaffe. Myser litt mot den skarpe solen:

— Afghanistan er et multikulturelt land, med mange nasjonaliteter og religioner. Selv ser de på dette som en fordel og ikke en bakdel. Som en berikelse, sier hun.

— Ja, og det bør vi trekke lærdom av, sier Siba.

— Men det fungerer ikke sånn i virkeligheten. I hvert fall ikke her i Bergen. Jeg ser problemene til dagen, sier Solveig og forsøker å skyte inn problemstillingen innvandrerkvinner og -barn i Bergen har når de møter den bergenske hverdagen.

— Nå sier du «men» igjen, smiler Siba. - Vi mennesker er eksperter i å se negativt på nye ting. Er glasset halvfullt eller halvtomt? Det er viktig å se at det er halvfullt. Still spørsmål i stedet for å gi svar. Vær åpen og nysgjerrig i stedet for redd. Da er mye gjort, sier Siba og tar av seg bjørnehuen. Solen varmer. Det er godt å være til.

Vil du se og høre mer til Siba Shakib, har du muligheten i dag. Klokken 17 holder hun tale på Torgallmenningen. Deretter blir det paroletog i sentrum, før turen går til Logen og nok en Siba-tale. Klokken 19.30 inviterer Afghanistankomiteen i Bergen i samarbeid med prosjektgruppen på DNS til afghansk aften med Siba Shakib på Småscenen klokken 19.30. Og klokken 20 blir det gudstjeneste i Mariakirken, arrangert av 8. mars-initiativet i Bergen.

ENGASJERTE: Solveig Sandalsnes (fra venstre), Siba Shakib og Gisela Kruse gleder seg til Kvinnedagen. I går delte de erfaringer på en benk i parken. <p/>FOTO: KNUT EGIL WANG