— Om elevene er greie? Her har vi bare greie elever, sier Tor Haugland, som underviser klasse 8C på Rå skole i samfunnsfag. I denne klassen er det 22 jenter og 7 gutter.

Den ujevne fordelingen har noen gode sider.

— Jentene bidrar til å drive det faglige fremover, sier læreren.

Han ville likevel helst hatt en jevn kjønnsfordeling.

STORT SETT PROBLEMFRITT: Karoline Sæbø og Thomas Nordeide går i 8D og har ikke problemer med at jentene er i flertall - bortsett fra ved avstemninger, påpeker Nordeide.
ØRJAN DEISZ

— Å dele inn klasser etter kjønn er litt utdatert. Jeg underviser også en klasse der guttene utgjør det store flertallet. Der er det litt mer ståhei, men jentedominerte klasser er ikke stille de heller. Men det skal jo være litt liv i en klasse, sier han.

På Rå skole i Fana er det ikke tilsiktet at noen klasser får overvekt av ett kjønn. Det sier rådgiver Kari Hildeskor, som er med på å sette sammen klassene.

— Elevene får ønske seg fire klassekamerater, og får oppfylt minst ett ønske. Dessuten baserer vi sammensetningen på informasjon fra foreldrene. Av og til blir det overvekt av jenter eller gutter i en klasse, men vi ønsker en jevn fordeling, sier hun.

Slår ulikt ut

Elevers fremtidsutsikter blir påvirket av andelen jenter i klassen. Det er hovedfunnet i en ny artikkel om kameraters påvirkning på ungdomsskoleelever.

Både sjansen for å få barn i tenårene, jobb- og inntektsutsikter, samt IQ-nivå er undersøkt.

— Andelen jenter synes å ha betydning, og det på en måte som slår ulikt ut. En høyere andel jenter i klassen er positivt på lang sikt for jenter, men negativt for gutter, sier Kjell G. Salvanes i et intervju med NHH Bulletin. Han er en av forskerne bak studien.

Resultatene står i kontrast til tidligere forskning, som tyder på at høyere jenteandel i klassene på kort sikt forbedrer prøveresultater både for jenter og gutter.

— Vi har data på hvem som velger et akademisk utdanningsløp, deres status på arbeidsmarkedet og inntekten når de er i midten av 20-årene. Dermed kan vi observere langtidseffektene av å gå i jentedominerte klasser, ikke bare hvordan det slår ut på resultatene mens elevene går på skolen, sier Salvanes til NHH Bulletin.

Overraskende funn

Elin Borg ved Universitetet i Oslo har forsket på kjønnsroller i skolen og gutters sviktende skoleresultater. Hun er overrasket over de nye funnene.

— Jeg synes det er overraskende at gutter gjør det dårligere når de er i jenteklasser, sier hun.

Borg mener det er vanskelig å forklare hvorfor guttene blir negativt påvirket av å gå i jentedominerte klasser.

— Det kan hende at kjønnsrollene blir veldig forsterket i slike klasser, ved at guttenes identitet blir utfordret av å være i et så kvinnedominert miljø. Derfor kan det tenkes at de tar den stereotype, maskuline, bråkete rollen i klasserommet, for å markere seg som ikke-feminin.

Vinner ikke avstemninger

Thomas Nordeide (14) er en av de syv guttene i 8C.

- Det er ikke noe problem å gå i klasse med mange jenter, sier Nordeide.

Han trekker likevel frem ett problem:

— Når det er avstemning, får vi sjelden viljen vår.

Det er fremdeles slik at guttene og jentene er i hver sin gjeng.

— Jeg henger jo mest med guttene, sier Nordeide.

Han og Karoline Sæbø (14) har gått sammen siden tredje klasse, og de er enige om at det er mye mindre bråk i denne klassen enn det var på barneskolen. Lærer Tor Haugland virker ikke bekymret for klasse 8C, men mener tiden er moden for å gi gutter mer tilpasset undervisning på skolen.

— En del gutter i denne alderen får ikke nok utfordringer. Ofte er fag lagt opp etter jentenes læringsvaner. Det er guttenes tur i norsk skole nå, sier han.