Som tiåring protesterte Eivind Fosse da det ble slutt på alternativ livssynsundervisning. Nå er han 19, og familiens klage på KRL-faget skal opp for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Det omstridte KRL-faget (kristendoms-, religions— og livssynskunnskap) ble innført for ni år siden og alternativ livssynsundervisning ble avskaffet. Sju familier gikk til rettssak mot staten for å få tilbake fullt fritak. De tapte i alle norske instanser, men fikk medhold av FNs menneskerettighetskomité i 2004.

Eivind var ti år da han plutselig fikk beskjed om at favorittfaget alternativ livssynsundervisning skulle forsvinne og at alle i klassen skulle ha KRL.

— Han ringte meg og ba meg skrive brev til Stortinget, forteller moren Carolyn Midsem. Hun og sønnen er tilbake på Sagene skole i Oslo hvor konflikten startet. Den ga støtet til Foreldreaksjonen for religionsfrihet i skolen hvor hun var aktivt med.

Ensrettet - Lærebøkene i KRL hadde stor overvekt av kristendom og satte kristendommen i et godt lys sammenlignet med andre livssyn. Jeg opplevde det som feil fordi jeg hadde livssynsfaget å sammenligne med, sier Eivind.

Han viser fram læreboka «Broene» hvor det på den ene siden står om lille Are som er redd for lyn og torden, og på den neste siden står «Jesus stilner stormen».

— Du skal være bra tett i hodet for ikke å se sammenhengen, sier han.

Ifølge Carolyn Midsem hadde mange av elevene i klassen en opplevelse av at det ble øvet vold på deres virkelighetsoppfatning, og det ble mye uro. Et stort antall elever tilhørte andre religioner og livssyn enn kristendommen.

— Det var som å slåss mot en dyne. Vi ble møtt med at «det står i læreplanen at faget ikke er forkynnende, så da er det ikke forkynnende». Lærerne sa: «Stoler du ikke på oss?» og «Ingen har vondt av å høre om Jesus», sier hun.

Eivind vil ikke få tilbake livssynsfaget han mistet som tiåring, men han håper på gjennomslag i Strasbourg onsdag.

— Saken er prinsipielt viktig, og om noen år har jeg kanskje barn i skolen selv, sier han.

Kritikk Av de sju familiene som gikk til sak, var det fire som anket til FN og tre til menneskerettighetsdomstolen, deriblant Carolyn Midsem og Eivind Fosse. Etter FN-avgjørelsen har det skjedd noen endringer i faget.

— Man har to forskjellige klageorganer som har hver sine konvensjoner og prosedyreregler, men det er de samme grunnleggende menneskerettighetsspørsmål de arbeider med, sier advokat Lorentz Stavrum, som er prosessfullmektig for de tre familiene i Strasbourg.

Saken behandles i et såkalt storkammer, det største sammensatte domstolsorganet i menneskerettighetsdomstolen. 17 dommere skal ta avgjørelsen om KRL-faget strider mot menneskerettighetene. Dom er ventet etter jul.

Krenkelse

— Det som skal avgjøres nå, er om det forelå en krenkelse av familiene den gangen i 1997 da de ikke fikk fritak. I hvilken grad endringene av faget får betydning for domstolen, må vi bare avvente, sier Stavrum.

Han ser ikke bort fra at en avgjørelse kan få konsekvenser for norsk skole.

— Det er naturlig at domstolen ser grundig på faget slik det den gang var og kanskje også på de endringene som er kommet. Men hva domstolen kommer fram til, er umulig å forskuttere, sier han.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært spent på hva saken vil resultere i.

— Jeg håper dommen skal få noen reelle konsekvenser, men tør ikke helt spå hvilke. Det er avhengig av hvordan dommen formuleres. Det kan også komme viktige kommentarer i en frifinnende dom, sier hun.