— Vi burde kanskje legge listen lavere for å gjøre et vedtak, men prøver å håndtere mobbesakene før de kommer så langt, sier Truls Larsen, rektor ved Haukedalen skole.

Skolen er en av 29 i Bergen som har fattet null enkeltvedtak de siste tre årene. Et enkeltvedtak vil si at det opprettes en mobbesak ved skolen med tilhørende tiltak.

Ifølge Opplæringsloven er skolene pliktig til å fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre rapporterer om mobbing.

BT har fått innsyn i antall vedtak fra samtlige av byens skoler og sammenlignet disse med mobbetallene fra elevundersøkelsen. Ni av

skolene uten vedtak har elever som forteller at de opplever regelmessig mobbing flere ganger i måneden eller oftere.På Haukedalen gjelder dette 11 prosent av elevene. Rektor Larsen sier at de tolket loven slik at de ikke må gjøre umiddelbare vedtak.

— Vi jobber systematisk med mobbesaker, og har en handlingsplan som vi følger når det oppstår konflikter. Hvis ting ikke faller på plass, så skriver vi vedtak. Vi hadde en sak her som vi ville gjøre vedtak på, men foreldrene til eleven ønsket ikke dette, og det respekterte vi, sier Larsen.

Sovende paragraf

Heller ikke ved Fridalen skole er det fattet vedtak. Her sier 13 prosent av elevene at de opplever mobbing tre til fire ganger i måneden eller oftere.

— Det er et stadig økende byråkrati i skolen, og det blir et spørsmål om hva vi skal bruke tiden vår på. Vi er klar over regelverket, men det er en sovende paragraf, sier Jon Lie.

Han erkjenner likevel at skolen i fremtiden bør være mer bevisst på reglementet.

— Vi har ikke vært nok oppmerksomme. Men selv om vi da skriver sakene om enkeltvedtak, vil det ikke føre til noen endring i vår praksis, fordi vi allerede følger opp mobbesakene, sier han.

Rektor på Ytre Arna skule, Ingunn Kjersti Brandsdal, erkjenner også at de ikke har fattet noen vedtak ennå, selv om de har mobbesaker. Her sier 9,5 prosent at de opplever mobbing regelmessig.

— Vi har begynt med dette nå. Sakene våre har tidligere vært godt dokumenterte, men vi ser at det er viktig med vedtak for å tydeliggjøre at elevene og foreldre har klagerett, sier hun.

Tas ikke alvorlig

Leder for Foreldreutvalget i grunnskolen, Christopher Beckham, reagerer på rektorenes praksis.

— Jeg synes det er rart at rektorer vet det finnes mobbing, men ikke fatter vedtak. Da tenker jeg at de ikke tar det alvorlig nok, eller ikke vil ha statistikken på sin skole, sier Beckham.

Han mener vedtakene er viktige også fordi de plasserer ansvaret for mobbesakene hos skolene.

— Vi anbefaler alltid foreldre å ta skriftlig kontakt med skolen når de oppdager mobbing, og at de krever skriftlig svar tilbake. Det er også viktig å ta vare på dokumentasjon, fordi man skal jo kunne klage på vedtaket om skolen ikke setter i gang tiltak, sier Beckham.

- Må følge loven

Undervisningsdirektør Anne K. Hjermann hos Fylkesmannen i Hordaland frykter at skolene oppfatter det å fatte vedtak som noe veldig juridisk og byråkratisk.

— I skolene tenker man gjerne at man løser det faglig og pedagogisk i stedet. Det er ikke tradisjon for å fatte vedtak, sier Hjermann og påpeker at tilsyn over hele landet viser at skoler sliter med å fatte vedtak.

Hun er klar på at skolene skal og må følge loven, men mener feilen først og fremst er formell.

— At det ikke fattes enkeltvedtak, betyr ikke at skolen ikke følger opp saken. Klageretten for foreldre og elev gjelder fortsatt, sier Hjermann.

Hop oppveksttun har heller ikke gjort noen vedtak. Rektor Pål Roseth ønsker nå å samle rektorene i Bergen for å drøfte hvor grensen for et enkeltvedtak må gå.

— Vi er nødt til å forholde oss til lover og regler, og bør ta runde på dette på rektornivå. Det går ikke en dag uten at to elever er uenige. Det er ikke dermed sagt at det er mobbing, sier han.

Følg Vær en venn på Facebook her.