Det viser studiene til stipendiat Inger Cathrine Kann ved Akershus universitetssykehus.

Et oppsiktsvekkende funn er at det kun er blant mannlige leger en ser denne tendensen.

Kvinnelige leger skriver i snitt ut omtrent samme mengde reseptbelagt medisin, uavhengig av om de har 1000 eller 2000 pasienter, og uavhengig av om de mangler pasienter eller ikke, skriver Forskning.no.

Mer vanedannende

Kanns konklusjoner er basert på en gjennomgang av Reseptregisteret og Fastlegeregisteret.

Ifølge stipendiaten kan forklaringen på forskjellene i foreskriving av medikamenter skyldes tidspress og konkurransen blant fastlegene.

En annen gruppe leger som også skriver ut langt mer medisiner enn gjennomsnittet, er de som har færre pasienter enn de ønsker seg. Disse foreskriver omtrent to prosent mer enn kolleger med fulle lister, og opptil 13 prosent mer vanedannende legemidler, viser Kanns studie.

En mulig forklaring på forskjellene er at fastlegene bruker resepter som en måte å tiltrekke seg pasienter på og å holde dem på listen, forteller Kann.

Men det kan også være andre forklaringer.

— Utenlandske studier har også vist at leger bruker resepter for å få avsluttet en konsultasjon. Vi har ikke undersøkt dette i Norge, men det kan tenkes at travle leger bruker reseptene som en måte å få ned konsultasjonstiden på, sier Kann.

Frykter overmedisinering

  • Hva kan konsekvensene av dette være?
  • I min studie har jeg sett på foreskriving av legemidler til eldre over 70 år. Det er en generell bekymring knyttet til overmedisinering av denne pasientgruppen, sier Kann.

Stipendiaten sier at det også kan være andre konsekvenser av at enkelte leger har travle dager.

  • Det vil jo blant annet være interessant å studere om det har noe å si for kvaliteten på behandlingen.

Hun understreker likevel at det ikke er gitt at de travle legene som skriver ut mest medisiner gir dårligere behandling.

  • Jeg har ikke noe grunnlag for å si at legene som skriver ut mer medisiner gjør det på feil grunnlag.