Litt over tre kvadratmeter per elev. Det er trangt om saligheten på Håstein skole. Det til tross for at antall plasser på skolen langt fra er fylt opp. Hadde skole vært full, ville skoleplassen gitt elevene fattige to kvadratmeter hver.

Sjekk din skole her

Kontrasten er Seljedalen skole. Her kan elvene i teorien herje på 250 kvadratmeter uteplass hver, 75 ganger så mye som på Håstein.

Klar sammenheng

Hvor stor plass skal de ha, den oppvoksende slekt? Svaret fra Sosial— og helsedirektoratet blir gitt i rapporten «Skolens utearealer» som ble lagt frem i 2003: 50 kvadratmeter per elev.

— Rapporten viser at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på skolenes uteområder og grad av fysisk aktivitet, konkluderte avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Anita A. Aadland, da rapporten ble lagt frem.

— Når vi ser utviklingen mot en stadig mer stillesittende hverdag og økende overvekt blant barn og unge, blir aktivitetsfremmende skoleanlegg særlig viktige

En gjennomgang av tilgjengelige tall for elevtall og skolenes uteareal viser at under halvparten av skolene i Bergen har nok uteareal med dagens elevtall.

Kun hver tredje skoleelev går på skoler med store nok utearealer til å tilfredsstille normen. Faktisk er det kun en av fire skoler som er bygget slik at utearealet tilfredsstiller anbefalingene hvis skolens kapasitet er fullt utnyttet.

Vold og mobbing

Hos Barneombudet har de jobbet for å få lovfestede normer for skolenes utearealer.

— Det er nok en god del ærverdige gamle skoler i Bergen, sier barneombudets nestleder, Knut Haanes.

Han har derfor forståelse for at det er vanskelig å tilfredsstille dagens krav ved alle skoler.

— Men vi er kritiske til at det ikke legges en klar norm på nybygg. Det er lovfestede normer for hvor mye plass griser og sauer skal ha, men ikke for barn, sier Haanes.

Barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Dermed får også utearealene økt betydning, noe også bergenspolitikerne understreket i skolebruksplanen som ble vedtatt 2006.

Undersøkelser viser at «gode utearealer reduserer mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne», som det står i skolebruksplanen.

«En godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, er sentral i arbeidet for å redusere mobbing», heter det videre med henvisninger til ulike programmer mot mobbing.

Lang kravliste

Barneombudet er ikke bare opptatt av uteområdenes størrelse. Også utformingen er viktig.

Erfaringer fra England viser at mobbing reduseres kraftig når fellesarealene omformes til allsidige utearealer der elevene kan finne en arena de trives i og behersker.

— Da er det viktig at skolelederne tar elevene med på råd. Vi har flere eksempler på at elevene ikke blir hørt, sier Haanes.

Kravene for skoleanleggenes utforming er mange og konkrete. Utearealet skal blant annet:

  • Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet og ulike typer sosial aktivitet.
  • Gi trygghet, være trivselsskapende og gi rom for tilegning av ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring.
  • Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet.
  • Sikre best mulige solforhold, skjerme mot de mest ubehagelige vindene, unngå forurensede områder og områder med kald luft.

*Trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen.

Si din mening om saken her.

Helge Sunde