Fra skolekjøkkenet på Ulsmåg barneskole sprer det seg en duft av hjemmebakst. Vanligvis brukes rommet som vanlig klasserom, men i høstferien får SFO boltre seg. Elevene på Ulsmåg er blant bergenselevene som har aller minst plass. Ifølge byrådets utregninger har de 7,2 m² pr. elev. Dette skyldes blant annet at skolen har 470 elever, mens de egentlig har kapasitet til 400.

— Byrådet går for langt

Byrådet har foreslått en ny arealnorm, det vil si en definisjon av hvor stort arealet skal være pr. elev. I forslaget til ny skolebruksplan er plassen redusert med en halv kvadratmeter pr. elev. Den varierer mellom 10 m² og 11,5 m² avhengig av hvor stor skolen er. I forslaget til skolebruksplan har byrådet også regnet ut hvor stort arealet pr. elev er ved de ulike skolene. De har regnet i forhold til hvor mange elever som faktisk går på skolene. Det mener bystyrerepresentant Haakon Lønning Aarø (Sp) er feil.

  • Byrådet har satt opp tall for hvor mange det skal være plass til på hver skole, og det er tallene for kapasitet som er relevante, sier Aarø.

Byrådet har regnet ut at det plass til nesten 4000 flere elever i bergensskolene. De ønsker å redusere denne overkapasiteten, og det er ventet at de vil foreslå å slå sammen eller legge ned skoler. I så fall vil de eksisterende skolene bli fullere og nærme seg kapasitetstallene.

— Dersom man bruker den nye arealnormen og ser på hvordan det hadde vært om alle skolene var fulle, er det bare 42,4 prosent av skolene som er innenfor arealnormen, sier Aarø.

Han lurer på hva som er vitsen med en veiledende arealnorm, hvis halvparten av skolene ikke oppfyller normen. Dersom kapasitetstallene for skolene reduseres slik at alle oppfyller den nye arealnormen, sitter Aarø igjen med en overkapasitet på 2279 elever.

  • Dette går på hvor mange elever det skal det være plass til i skolene, og om det er halvparten av den overkapasiteten Filip Rygg tror, må det få konsekvenser for hvordan skolebruksplanen blir, sier Aarø.

— Jeg er redd byrådet vil gå altfor langt. Dagens forslag hjemler ikke de nedskjæringene og nedleggelsene byrådet legger opp til, sier Aarø.

Han mener at arealnormen absolutt bør ligge til grunn.

- Byggene som avgjør

  • Denne arealnormen er ikke kjemperomslig i utgangspunktet, og toaletter og ganger er regnet inn. Hva har det med læring å gjøre, spør Aarø.

Byråd for skole og oppvekst, Filip Rygg (KrF), er uenig med Aarø.

  • Den nye arealnormen legges til grunn ved nybygg og ved større omfattende rehabilitering. Nye skoler bygges med fleksible areal, mens eldre bygg ofte er bygget som tradisjonelle klasseromsskoler, sier Rygg.
  • En kan derfor ikke direkte sammenligne nye byggprosjekt og eksisterende skolebygg, det blir derfor feil å si at kun 42,4 prosent oppfyller «normen», sier Rygg.

Faktisk elevtall er ifølge Rygg brukt for å synliggjøre forskjellene mellom skolene ut ifra dagens situasjon.

Han mener at kapasitetstallene ikke uten videre kan reduseres.

  • Kapasitetstallene er fremkommet etter vurderinger av hver enkelt skole. Både arealstørrelser og arealeffektivitet er med i vurderingene. Det er altså ikke faktisk elevtall som er grunnlaget for kapasiteten på skolene, men selve byggene, sier Rygg.

Meninger om saken? Bruk kommentarfeltet .