— Ventetiden er nesten det verste, sier Anne Solemdal og kaster et blikk opp i stuetaket der en lang, synlig sprekk ikke blir utbedret. Snart skal jo alt bygges om likevel ...

Naboen ble hørt

Nesten halvannet år er gått siden Vidar og Anne Solemdal sendte sin søknad om å få bygge på huset. Med tre barn er 105 kvadratmeter i ferd med å bli i trangeste laget. En av naboene protesterte mot å bli fratatt utsikt - og ble hørt. Byggesaksavdelingen avslo søknaden.

Da bestemte Solemdal seg for å prøve alle ankemuligheter. Både byggmestre og arkitekt hadde jo kalt utbyggingen en kurant sak. I september ble klagen sendt.

Fra januar og utover har Solemdal purret jevnt og trutt. Etter tre ulike saksbehandlere, har saken deres havnet i bunken for «restansesaker» som det er avsatt to nye stillinger til å ta unna. Den ene av disse stillingene står fortsatt ubesatt.

— Vi fikk endatil høre at nye saker kunne gå foran oss i køen, sukker Vidar Solemdal.

Når Anne og Vidar Solemdal går til avisen med sin sak, handler ikke det om hvorvidt det var riktig eller ikke å ta hensyn til naboens klage. Poenget deres er saksbehandlingstiden, understreker Vidar Solemdal.

Risikerer to år

— I verste fall kan vi risikere at det tar over to år å få endelig svar på en byggesøknad. Blir det nye svaret nei, må vi begynne helt på nytt. Eventuelt finne oss et annet sted å bo, sukker ekteparet og ser seg om på den romslige tomten i Nedrelien ovenfor Paradis. Trangbodd er de kanskje, men utsikten sørover mot Nordåsvannet og Fana er ingenting å utsette på.

— Hva er viktigst, å få ja til utbygging eller å få et raskt svar?

De to nøler litt: - Det blir jo som å velge mellom pest og kolera. Må vi velge, er det likevel viktigst å få ja til utbygging, sier Vidar Solemdal.

VENTER PÅ SVAR: Med stor hage og flott utsikt vil gjerne Anne og Vidar Solemdal bli boende i Nedrelien. Her med minstemann Audun og hunden Kerbo. <br/>Foto: JAN M. LILLEBØ