Blant beslagene politiet har gjort, er datamaskiner med e-posten til terrorsiktede Anders Behring Breivik.

Politiadvokat Christian Hatlo bekrefter til BT at politiet har fått tilgangen til e-postkontoer.

— Har dere inntrykk av at han har slettet spor?

— Det motsatte er vel egentlig tilfellet. Han har ønsket at dette skulle finnes. Nå går vi gjennom alle elektroniske spor, sier Hatlo.

Breivik skal blant annet ha brukt en vanlig, gratis Hotmail-adresse.

Fjordman avhørt

22 ulike grupper jobber med ulike deler av etterforskningen. En av dem skal gå gjennom databeslag, inkludert e-post. En annen skal undersøke sosiale media, altså alt fra Breiviks tidligere Facebook-konto med angivelig 7000 venner til mylderet av høyreekstreme blogger han fulgte.

I går ble Breiviks "favorittforfatter", den anonyme bloggeren Fjordman, avhørt på Politihuset i Oslo.

— Fjordman blir sentral når han tillegges den vekten han blir av siktede, og vi vil undersøke hvilken påvirkning personen kan ha hatt på siktede, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby til NRK.

Hatlo sier de vil følge opp aktiviteten på blogger både før og etter terroraksjonene som skjedde for to uker siden i dag.

— Aktiviteten i forkant er viktigst, men vi ser også på hva som er skrevet i etterkant, sier Hatlo.

Men politiet kan få en vanskelig jobb. Både juss og teknikk kan legge kjelker i veien for politiet.

Taper spor i Øst-Europa

Blant de viktigste sporene politiet må følge, er kontaktene Breivik har knyttet via internett de siste årene. Breivik har vært en flittig bruker av en rekke ekstreme, islamkritiske nettsider og diskusjonsforum, der han har utvekslet synspunkt med meningsfeller.

Blant annet har han kommentert minst to innlegg av nettopp Fjordman på bloggen Gates of Vienna. Også på det norske nettstedet Document.no skrev Breivik flere innlegg.

Breivik har selv vært klar over faren for å bli avslørt av nettbruk. I sitt såkalte manifest beskriver han hvordan det går an å skjule sine bevegelser på nettet ved hjelp av spesiell programvare og nettverk som gir anonymitet.

— I 95 prosent av tilfellene er det enkelt å finne ut hvem som har postet innlegg på disse forumene. De siste fem prosentene, som har prøvd å skjule seg, kan være vanskelige eller umulige, sier Ronald Eissens, styremedlem i den Amsterdam-baserte organisasjonen International Network Against Cyber Hate (INACH).

Politiinspektør Hans-Peder Torgersen på datakrimavdelingen hos Kripos sier det er krevende å gå opp sporene etter nettbrukere som benytter anonymiseringstjenester.

— Det er ikke nødvendigvis umulig. Men vi må gjerne nøste oss igjennom en rekke dataservere i Øst-Europa, og kjeden kan bli brutt på veien, sier Torgersen, som ikke ønsker å kommentere etterforskningen av Breivik-saken.

To års lagring i USA

Flere av nettsidene der Breivik har vært aktiv er USA-baserte – blant annet fordi amerikansk lov gir ytringsfriheten sterkt vern.

Politiets problem vil være at internettleverandørene i Norge kun har lov til å lagre datamaskinens IP-adresse i tre uker. Disse adressene kan brukes til å spore tilbake brukeren. I USA lagres dataene i to år. Om Breivik i tillegg brukte anonyme nettverk, vil IP-jakten bli enda verre.

En av USAs fremste eksperter på høyreekstremisme på nettet, etterforskningsdirektør Mark Pitcavage i organisasjonen Anti-Defamation League (ADL), sier at de som styrer ekstreme forumer ikke er lystne på å dele informasjon med politiet.

— Selv om de skulle få pålegg om å utlevere datalogger, vil de generelt være svært lite samarbeidsvillige. Anonymiteten de tilbyr er avgjørende for brukerne de har, og det vet de, sier Pitcavage.

Ronald Eissens i INACH tror det i utgangspunktet blir enkelt å få informasjon utlevert fra USA. Årsaken er at forbrytelsen er så grov, og at Breivik selv hevder å ha kontakt med andre terrorceller rundt om i verden. Ifølge ham, er Homeland Security, et departement opprettet etter 11. september-angrepene, involvert.

— Etter det jeg har hørt, er Homeland Security allerede i gang. De er svært interessert i denne saken, sier Eissens.