— Spesielt i nakkeslengsaker, opplever mange å bli mistrodd hele tiden. Forsikringsselskapene trenerer sakene så lenge at mange får psykiske problemer, sier Just G. Olsen, selv nakkeslengoffer.

— Og da har næringen vunnet. Vedkommende har jo psykiske plager!

Seks av ti blir forlik

De føler seg utsatt for utmattelsestaktikk. De mistenkeliggjøres. De føler seg regelrett trakassert i rettssalen. Mange trafikkskadde opplever møtet med forsikringsselskapet som så sjokkerende, at de gir opp.

Seks av ti saker ender med forlik før dommeren rekker å klubbe i bordet. I 2000 havnet 294 forsikringsoppgjør om personskade i retten. 170 av dem endte med forlik før rettskraftig dom, ifølge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Rådgiver i Landsforeningen for Trafikkskadde, Tom Eitvet, går hardt ut mot forsikringsnæringen, som han mener kynisk tyr til «utsultningstrikset» for å skaffe seg billige forlik: Det såes tvil om årsakssammenheng mellom ulykke og skade. Partene må vente på spesialistuttalelse. Resultat: Alle utbetalinger stopper.

— Ventetiden blir opptil flere år. I mellomtiden tilbyr ofte selskapet seg å «gjøre opp», ved å tilby et svært lavt beløp. I slike situasjoner takker ofrene gjerne ja til tilbudet, rett og slett fordi de ikke orker mer, mener Eitvet, og forklarer hvorfor:

— Mange av dem står på randen av å gå personlig konkurs. De tør ikke si nei i frykt for å tape saken helt.

- Gulrot og pisk

Advokat Otto Roll forteller at en rekke av hans klienter har følt seg presset til å godta et lite gunstig forlik.

— Det er som om forsikringsselskapene står med en gulrot i den ene hånden og pisken i den andre. Selskapet stiller en haug med ubehagelige spørsmål til den skadelidende, samtidig som det tilbyr for eksempel 300.000 som et tilbud i nøden, sier Roll.

Ifølge Roll føler mange av hans klienter seg regelrett trakassert i av forsikringsselskapenes advokater. Det er spesielt i saker om nakkeslengskader at forsikringsselskapene graver i personlige detaljer. Et av kriteriene for å få tilkjent erstatning, er at det skal foreligge såkalte «brosymptomer». Det innebærer at skadesymptomene skal ha vært konstant til stede siden skaden inntraff. Hvis en person har vært i fullt arbeid etterpå, kan forsikringsselskapet bruke det mot vedkommende i en erstatningssak.

— Jeg har stor forståelse for at folk reagerer på det. De får jo nærmest kritikk for at de har bitt tennene sammen og gått på jobb, i stedet for å legge seg rett ned, sier advokat Roll.

Sa nei til 350.000

Marit Mork-Knudsen (56) har kjempet i tolv år for å få erstatning for skadene etter en trafikkulykke. Forsikringsselskapet tilbød først 350.000 kroner. Bergen tingrett tilkjente henne 2,3 millioner kroner for to år siden. I forrige uke vant forsikringsselskapet ankesaken i Gulating lagmannsrett. Saken er nå anket til høyesterett.

— I retten følte jeg meg mistenkeliggjort og tråkket på. Det haglet med beskyldninger og usakligheter fra motparten, og jeg lurte en stund på om det virkelig var meg advokaten snakket om. Det var helt forferdelig, sier Mork, som selv har solgt forsikringer i 27 år.

— «Økonomisk trygghet hvis noe uforutsett skulle skje», het det så fint. Jeg følte det etter hvert svært vanskelig å skulle bruke slike argumenter, med tanke på hva jeg selv opplevde, sier hun.

- Alt for å unngå tap

Ifølge flere advokater som BT har snakket med, kommer påfallende mange av forlikstilbudene fra forsikringsselskapene like etter at de har tapt en sak, og levert inn anke til lagmannsretten.

Advokatene understreker samtidig at noen selskaper er verre enn andre.

— Hvis forsikringsselskapene blir dømt, anker de uansett. Deretter prøver de å få havn et forlik så raskt som mulig. Årsaken er at de ikke ønsker at dommen skal bli stående og danne presedens for senere saker, hevder advokat Roll.

Hans inntrykk er at forsikringsselskapene er villige til å bruke ubegrenset med penger for ikke å tape en sak.

SLAPP RETTSSAK: Nakkeslengskadde Just G. Olsen er blant de heldige, som fikk en god utbetaling uten å gå rettens vei. - Jeg følte meg motarbeidet. Jeg trengte 5-6 år og en god advokat, sier den nylig avtroppede lederen i Landsforeningen for Trafikkskadde, Hordaland fylkeslag.