Skattesystemet er så ulogisk og uklart at ikke engang finansministeren kan svare han. En av våre fremste skatteeksperter, økonomiprofessor Terje Hansen har engasjert seg i saken. Han er opprørt.

— Det eksisterer jo ikke rettssikkerhet for folk som kommer i slike situasjoner. sier han.

Terje Hansen har opp gjennom årene engasjert seg i flere saker der enkeltpersoner har følt seg maktesløse i møte med skatteetaten eller kemneren.

— Det som går igjen også i denne saken er et komplisert og ulogisk regelverk hvor det er umulig for vanlig folk å finne frem. Skatteetaten tilbyr likevel ingen uavhengig rådgivning som kan stå på skattebetalerens side. Dermed blir det de mest ressurssterke som når frem mens resten overlates til tilfeldighetene, sier Hansen.

Alvorlig trafikkulykke

Denne gang kommer han på besøk i Bergens Tidende med far til en datter som i 1993 ble utsatt for en alvorlig trafikkulykke og ble hjerneskadet. Av hensyn til datteren og resten av familien ønsker han ikke å stå frem med navn og bilde i avisen.

Til sommeren blir datteren 21 år. Hun bor hjemme hos faren og har om hverdagen et godt tilbud på et dagsenter.

Etter ulykken fikk hun en skadeutbetaling av forsikringsselskapet på 6,9 millioner kroner. Disse pengene forvaltes av overformynderiet i Bergen. Utbetalinger herfra skjer etter søknad og går kun til forhold som kan bedre livssituasjonen til den unge jenta.

Med erstatningssummen kom også krav om betaling av formuesskatt på pengene. Verken overformynderiet eller andre offentlige etater gjorde faren, som hjelpeverge for datteren, oppmerksom på at denne formuesskatten kunne hun få ettergitt.

Ettergitt 1,3 millioner

Helt lett å finne er det da heller ikke. Muligheten står omtalt i melding nr. 12 fra Skattedirektoratet i 2002 på side 6.

— Det ble vi klar over ved en ren tilfeldighet. Men da vi først ble oppmerksom på muligheten har søknadene gått på skinner og min datter har fått refundert til sammen 1,3 millioner kroner inklusive renter i formuesskatt siden 1993, sier faren.

Problemet oppstår imidlertid når hun fyller 21 år, og det gjør hun nå i sommer. Da gjelder av en eller annen grunn ikke regelen om å få ettergitt formuesskatten lenger.

Hvorfor den ikke gjelder er det ingen som har noen svar på.

— Skattesystemet er blottet for logikk, sier Hansen.

Likningssjef i Bergen, Svein Røynesdal, er med på at det ikke er noen logisk forklaring på hvorfor en slik regel oppheves etter fylte 21 år.

— Det må vel skyldes at den gamle myndighetsalderen var 21 år, men noen logisk grunn utover det kan jeg ikke se, sier likningssjefen.

Spurte finansministeren

Medlem av Stortingets finanskomité Ranveig Frøiland (Ap) rettet faktisk spørsmålet til finansministeren under Stortingets spørretime i slutten av januar i år.

Finansminister Per-Kristian Foss (H) viste i sitt svar kun til reglene. Disse sier at den trafikkskadde datteren i utgangspunktet må betale formuesskatt etter at hun har fylt 21 år. I likhet med alle andre som føler seg urimelig behandlet kan hun på nytt søke om ettergivelse av formuesskatten. Det må hun gjøre hvert år og etter at skatten først er utliknet.

En slik søknad vil bli endelig avgjort av det politisk oppnevnte «skatteutvalget» hos Kemneren i Bergen. Søknaden hit blir avgjort etter en «helhetsvurdering» får Bergens Tidende opplyst hos Kemneren.

Betyr ulik behandling

— Det betyr utøvelse av skjønn og ulik behandling fra kommune til kommune. Enda verre er det at den enkelte skattyter selv må gjøre seg kjent med mulighetene som finnes for ettergivelse av skatt. Dernest vil skatteklagerens skjebne avhenge av hvor flink vedkommende er til å utforme en søknad om fritak for skatt. Igjen favoriseres de ressurssterke, sier Hansen.

— Man kan jo selvfølgelig si at trafikkofre som har mottatt erstatning som barn ikke er noen stor gruppe. Men dette er en gruppe som gjerne selv ikke er utstyrt med all verdens ressurser. Hvorfor da ikke lage regler som er entydige, klare og behandler folk likt, spør professoren.

ABC på 1000 sider

Likningssjef Røynesdal mener Hansen absolutt har ett poeng.

— Bare trykksaken «Ligningens ABC» har passert 1000 sider. Dermed begynner det å bli vanskelig for vanlig folk å orientere seg, sier Røynesdal.

Han har sans for Hansens forslag om en rådgivertjeneste på likningskontorene som er på skattyternes side.

— Det er i tilfelle et ønske som også må komme fra politikerne om det skal bli realitet, sier han.

IKKE FØRSTE GANG: Det er ikke første gang økonomiprofessor Terje Hansen engasjerer seg i en skattesak for et trafikkoffer.<p/>FOTO: FRED IVAR KLEMETSEN