Det var tirsdag formiddag Hilde Grotnes Arnesen og venninnen gikk opp de 801 trappetrinnene mellom Fjellveien og Sandvikspilen.

— Vi kom opp før klokken elleve, og skulle ta noen bilder. Da så jeg at en som liknet veldig på Sting opp. Jeg var på konserten dagen før og kjente ham igjen. Han gikk alene, og gikk med klær som liknet veldig på dem han brukte på konserten kvelden før. Men for sikkerhets skyld spurte jeg på norsk om han kunne ta bilder av oss. Da han ikke skjønte noe, var jeg sikker.

— Hva skjedde så?

— Han tok seg god til å ta bilder sammen med oss. Han spurte litt om hvordan kameraet fungerte. Han spurte oss om hvor vi jobbet, så vi pekte og forklarte. Jeg jobber på Hanseatisk Museum, så jeg kunne fortelle noen historier i byen.

— Hva fortalte Sting, da?

— Han sa at helt da han var liten gutt i Newcastle hadde han én gang i uken sett på fergen som kom fra Bergen til Newcastle. Derfor hadde han vært nysgjerrig på hvordan byen var, men at dette var første gang han hadde fått sjansen til å ta turen.

— Noe annet?

— Han sa noe morsomt. Når han gikk alene på tur, pleide han å løse alle verdens problemer, men ikke sine egne.

— Hvor lenge varte dette?

— Vi var vel sammen i rundt ti minutter. Han ble sittende, mens vi gikk ned igjen, adskillig lettere til bens.

— Hva tenkte du da?

— Jeg synes det var oppsiktsvekkende at en så stor artist gikk alene uten følge. Dessuten lurte vi på hvordan en som aldri har vært i Bergen før klarte å finne frem til startpunktet på Stoltzen.

PRIVAT