Vi treffer ham i fint driv hjem fra jobb, langs Straumeveien en vanlig torsdag.

— Det hadde aldri gått å ta bussen på jobb for min del, sier mannen som bor på Kokstad og jobber på Laksevåg.

— Det ville tatt meg en og en halv time å komme dit. Minst.

Gallefoss sin sykkelrute til jobb er 11 kilometer lang. På veien tilbake, tar han en annen trasé, 15 kilometer. Det betyr 26 kilometer i alt.

— Det tar meg en halvtime hver vei, forteller han.

— Jeg slipper kø, jeg sparer penger, jeg får mosjon og frisk luft. Det er en veldig god start på dagen, og bare å anbefale reklamerer han.

Det eneste minuset, finner han ut, må være at det er en væravhengig aktivitet.

Sparer 2000 kroner i året

— Bruker du mye penger på sykkel- og utstyr?

— Nei, jeg synes ikke det. Det blir noen slitedeler, og noe utstyr.

I tillegg har han regnet ut at han sparer 2000 kroner i året på å ta tohjulingen til jobb, og ikke bilen. På bensin, parkering, bompenger og så videre.

— Og de 2000 har jeg null problemer med å bruke på sykkel.

Jobbsyklisten treffer gjerne en del av de samme, trofaste landeveisrytterne på sin daglige ferd. I hvert fall om vinteren.

— Nå sykler jeg litt mot strømmen på min rute, da. Men jeg kjenner igjen ansiktene i januar-februar. Da er det de samme åtte-ti jeg møter.

Og han innrømmer at det av og til blir et internt Tour de Straumeveien.

— Det er et visst konkurranseelement med i bildet. Ser jeg en langt der fremme, er det jo greit å ta ham igjen! Det er alltid fint å ha en å knive med, smiler han.

Stort sett mener han at syklister og bilister lever i en overkommelig symbiose på veien, og tar hensyn til hverandre.

— Man har mye respekt for hverandre. Men jeg har sett syklister som suser ut fra sideveier, og ikke tar hensyn også. Det er verste sort. De kommer fra dårlige fortau, i 30-40 kilometer i timen. Da oppstår det gjerne farlige situasjoner.

Både bilister og syklister må ta hensyn, mener han.

— Jeg har selv vært med på å kjøre rett i en bil som kom altfor fort ut i veien.

På'an igjen

Gallefoss har nettopp tatt opp igjen sin jobbsykling, etter å ha hatt en pause gjennom vinteren.

— Når solen er tilbake, og været ikke er guffent lenger, er det på'an igjen, sier han entusiastisk.

Nå gjenstår det bare å overtale samboeren til å ta sykkelen fatt.

— Det er nok ingen umulighet å få henne til å sykle litt. Nå som vi har sykkeltilhenger, kan jo ungene være med og. Men hun må selvsagt gjøre det av egen, fri vilje, sier Gallefoss før han tråkker hastig hjem til middag.