På en terrasse i en forstad til Roma sitter Marit E. Hansen fra Bergen. Mens hun klapper hunden Topolino, forteller hun hvordan det er å bli forgiftet med arsenikk.

— Jeg klarte nesten ikke å reise meg fra sengen. Jeg var avhengig av å ta smertestillende tabletter fra morgen til kveld for å kunne bevege meg uten at tårene rant, sier Hansen.

Det tok lang tid før hun skjønte hun var forgiftet. BT har fått se analyser fra fire ulike laboratorium, blant dem Sintef i Norge, som fastslår at arsenikkinnholdet i kroppen til bergenskvinnen var skyhøyt over normalen.

Hansen mistenker en indisk statsborger for å ha forsøkt å drepe henne med arsenikk. Han skal oppholde seg ulovlig i Italia, og bodde en periode hos Hansen.

— Da jeg avslo å gifte meg med ham for at han skulle få oppholdstillatelse, begynte han å oppføre seg truende, sier hun.

- Blitt holdt for narr

Mannen skal ha begynt å sende henne truende meldinger og ringe til alle døgnets tider. Da hun i desember i fjor fikk analysesvarene som fastslo hun var forgiftet, anmeldte hun umiddelbart saken til politiet.

— Jeg er blitt holdt for narr. Hele tiden har jeg fått høre fra politiet at saken er under etterforskning og at jeg ikke skulle bekymre meg. Men da ingenting skjedde sjekket jeg med den lokale domstolen om de hadde fått anmeldelsen, slik loven krever. Det viste seg at politiet aldri hadde sendt anmeldelsen videre, sier Hansen, og legger til: - Å se i øynene at jeg hadde blitt behandlet som et verdiløst menneske gjorde forferdelig vondt. Før var jeg aldri redd noe. Nå er jeg fryktelig redd. Jeg tør ikke bevege meg ut om kvelden alene.

- Reagerer med vantro

Da hun var tilbake i Bergen i vinter for å få behandling, anmeldte hun saken til politiet i Arna og Åsane. Forskjellen på italiensk og norsk politi beskriver hun som natt og dag, men hun er skuffet over mangel på engasjement fra norske myndigheter:

— Jeg forventet at UD skulle forsikre seg om at italienske politimyndigheter fulgte opp saken, men ambassaden her har vært fryktelig unnvikende.

Hennes norske bistandsadvokat er opprørt over at ambassaden ikke vil engasjere seg i saken.

— Jeg reagerer med vantro på ambassadens holdning. Mistenkte har sendt min klient truende tekstmeldinger, og det kan være fare for liv og helse. Ambassaden gjør ingenting, og det synes jeg er skremmende, sier advokat Jannicke Keller-Fløystad.

— Ambassaden må bruke sine diplomatiske forbindelser til å legge press på italienske myndigheter. Tenk om noe mer skulle skje med henne? Hva skulle ambassaden sagt da, spør Keller-Fløystad.

Interpol

I en e-post til advokaten skriver den norske ambassaden i Roma at det er for tidlig å rette en formell henvendelse til italienske justismyndigheter: «Skulle saken trekke urimelig ut (minst 3-6 måneder) kan norske politimyndigheter selvsagt ta saken opp gjennom ambassaden», heter det i e-posten.

— Saken har allerede tatt uforholdsmessig lang tid. Den ble anmeldt i Italia i fjor, og allerede i februar i år sendte Kripos den norske anmeldelsen til italienske myndigheter via Interpol. Nå må ambassaden gjøre noe, sier Keller-Fløystad.

I mai sendte Interpol i Oslo enda et brev til Interpol i Roma, der norsk politi ba om få vite hva italiensk politi hadde gjort for å etterforske saken.

— Det vi kan gjøre, og som vi har gjort, er henstille til at det blir igangsatt etterforskning i saken, sier Pål Inge Brekken, leder av Interpol/Sirene i Oslo.

- Bittert

Informasjonskonsulent Trygve Lie ved den italienske ambassaden i Oslo er ikke i tvil om at de ville engasjert seg i en tilsvarende sak i Norge.

— Hvis en italiensk statsborger hadde blitt forgiftet av en person i Norge, ville det havnet på vårt bord. Vår misjon er å ivareta italieneres interesser i Norge. Ut fra det kan man mene at den norske ambassaden i Roma må ivareta nordmenns interesser i Italia, sier Lie.

På en utekafé fastslår Marit E. Hansen at drømmen om det gode liv i Italia er over.

— Det er bittert. Jeg må rømme Italia. Det er fryktelig trist, men hvis jeg fortsetter å leve i frykt her vil jeg til slutt slites fullstendig ned.

Amundsen, Paul S.