Kanskje er det en fin dag. Kanskje skinner solen og fuglene kvitrer, du er ute på en rolig liten kjøretur i byen for å nyte godværet i din nye 2006-modell Volvo C70, kanskje nynner du til en munter popsang på radioen, cabtaket er nede og livet er bra. Etter et lite rødlys skifter det igjen til grønt, du lunker over krysset i 25 km/t og ...

Marerittet et faktum.

En tulling i et SUV-monster er uoppmerksom, suser inn i krysset på rødt lys, og i 50 km/t tordner den 2,5 tonn tunge bilen inn i siden på deg, i et øredøvende brak.

Krasjer 400 biler årlig

700 millioner kroner har det kostet å bygge Volvos sikkerhetssenter, selveste hjertet i Volvos utrettelige arbeid for å skape sikrest mulig biler.

Her krasjes rundt 400 biler årlig, både konkurrenter og biler fra Volvo og moderselskapet Ford.

— Vi gråter hver gang vi krasjer en Aston Martin, sier en av de ansatte.

Selv uten bilene, koster et slikt krasj en kvart million kroner - minst. Bare krasjtestdukkene, som er stappet av avanserte måleinstrumenter, koster en million kroner stykket. Heldigvis kan de brukes om igjen.

Inne i bygget står to brede, lange korridorer i 90 graders forhold til hverandre. Nedfelt i gulvet ligger skinner, der vaiere drar bilene mot sitt voldsomme endelikt. Deler av gulvet kan vris, slik at bilene kan krasjes i forskjellige vinkler. Det hele dokumenteres nøye - fra alle vinkler (inkludert underfra, gulvet er av glass) filmes og fotograferes sammenstøtet med kamera som kan ta opptil 5000 bilder i sekunder.

For å få nok lys til høyhastighetskameraene, lager enorme lamper i tak og gulv et innendørs lys som tilsvarer fire ganger dagslyset. Bilene er malt oransje for å få god kontrast på bildene, matte for å unngå refleksjoner og gjenskinn i det sterke lyset.

Stemningen i den store hallen er antakelig like intens som i kontrollrommet foran en NASA-oppskytning.

Bare at det nå er en XC90 V8 og en C70 kabriolet (den som kommer til våren) som er klar for avgang.

Lydløst begynner krasjoffer nummer 053086 å gli inn mot møtestedet.

Så kommer SUV'en susende.

90 prosent færre dødsfall

Forskning utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam, viser tydelige tall: Risikoen for å dø i eller etter en bilulykke, er hele 90 % mindre i biler laget i perioden 2000-20004, enn i biler produsert i årene 1980-1984.

Folksam-forskning viser også at en innretning som antiskrens - gjerne kalt ESP - minker risikoen for ulykker med dødelig utgang eller store personskader, med 25 prosent. På våt vei, og veier dekket av is eller snø, er risikoen for de stygge ulykkene med møtende biler, halvert.

Det svenske forsikringsselskapet rapporterer også at hvis alle biler i Sverige hadde hatt antiskrens, ville landet hatt 80-100 færre omkomne i trafikken hvert år.

- Verdens sikreste cab!

Volvo har store ambisjoner for nye C70 når salget begynner neste vår. Volvo mener at dette er den sikreste kabrioleten på markedet, og svenskene regner med å bygge 16.000 nye C70 årlig - en dobling i forhold til forrige modells beste år. Halvparten av bilene vil gå til USA, og Volvo lanserer C70 som to biler i ett: en kabriolet som ved et knappetrykk omgjøres til en coupé.

Og det er ikke tilfeldighetene som rår: I chassiset bruker fabrikken fire forskjellige hardhetsgrader i stålet, pluss aluminium, for å kunne styre hvordan bilen blir deformert.

Selv om nye C70 har metalltak, er dette ikke på nært så sterkt som et «ekte» tak. Dumt, siden styrken i taket på normale biler er svært viktig når det gjelder å absorbere energien i en kollisjon. En kabriolet har verken tak eller den såkalte B-stolpen (den mellom for- og bakdøren på en vanlig firedørs bil) som absorberer sammenstøtet - slik at du skal slippe. Derfor er sidebjelker, dører og kanaler på C70 forsterket for å kompensere for mangelen på et fast tak - faktisk er C70 dobbelt så stiv som første generasjon C70.

Når smellet skjer, er det litt av et scenario som åpenbarer seg - i brøkdelen av et sekund. Når bilsiden blir truffet, detoneres pyrotekniske kruttladninger som strammer bilbeltet slik at passasjerene sitter fast i setet. Deretter blir den innebygde airbagen i setet blåst opp langs yttersiden av setet, for å beskytte mot inntrengeren. Samtidig våkner Volvos unike nyhet i kabriolet-sikkerhet:

Vindus-airbag'en.

Unik cabrio-airbag

Ettersom kabrioleter ikke har tak å montere airbager i, har Volvo utviklet sitt eget unike patent: en airbag som er montert øverst i døren. Ved påkjørsler fra siden vil denne blåse seg opp for å ta mykt imot hode og overkropp - selv når vinduet er nede.

Der en vanlige airbag er perforert for raskt å slippe ut igjen luften etter et sammenstøt, er Volvos nye dørmonterte airbag konstruert for å ikke slippe ut luften før etter minst fem sekunder - dette i tilfelle bilen ruller rundt. Som er spesielt ille i en cabriolet, siden din egen nakke må ta støyten. Men også her har Volvo en god hjelper.

Selv om man kjører utfor - og da snakker vi om det øyeblikket mens bilen er i luften og ennå ikke har truffet noe som helst og kollisjonssensorene derfor ikke utløses, er det gyro-sensorer som forteller at, jøss, her er det for brå helling på for kort tid.

— Allerede mens bilen er i luften vil en pyroteknisk ladning utløses, og skyte opp to bjelker bak baksetet. Bjelkene blir låst når de er i fullt utløst posisjon, og på denne måten skapes et virtuelt tak. Det hele tar 10 millisekunder, sier Thomas Broberg, som er Volvos krasjekspert, avdeling rullende biler.

Slått av Renault

— Når Volvo holder sikkerhetsfanen så høyt hevet, må det ha vært kjedelig at Renault var først til å få full pott i NCAPs krasjtester?

— Det er bra for oss at også andre er opptatt av sikkerhet, sier Thomas Broberg.

— Men likevel: kjedelig?

— Hva kan man si. Det er ingen konkurranse dette. Dessuten er ikke NCAP-testene nødvendigvis den perfekte målestokk. For eksempel tar ikke NCAP hensyn til whiplashskader, sier Broberg.

Som ikke føler at Volvos posisjon som «sikkerhetsbilen» er truet.

— Det er jo hyggelig at Honda har sagt at de ønsker å bli Japans svar på Volvo, sier Broberg.

Før: død. Nå: levende

Etter det voldsomme smellet har bilene igjen falt til ro. Stillheten har senket seg, og en spesiell lukt som vi antar er fra airbagene, henger i luften.

Store, tunge XC90 er knapt skadd, bortsett fra litt vrengt blikk og knuste lykter. På kabrioleten er bildøren trykket ca. 20 cm inn på det verste.

For få år siden ville en slik stjernekrasj temmelig sikkert ført til enda et tall i dødsstatistikkene, i beste fall svært alvorlige skader og et liv i rullestol.

Men ikke her. Ikke bare ville cab-folket overleve - de ville knapt vært skadd.

— Med mindre kabrioletsjåføren var svært gammel og skjør, ville ingen her fått alvorlige skader. Og 95 % av alle sidekrasjer er mindre dramatiske enn det vi nå har sett, sier Stephan Ryrberg, som er Volvos ekspert på kollisjoner fra siden.

Han poengterer den viktigste forholdsregelen man kan ta i en bil.

— Alltid, alltid, alltid bruk bilbeltet. Det er det viktigste.

THE BIG BANG: 50 km/t høres kansje ikke mye ut, men jaggu smeller det når en 2,5 tonn tung Volvo XC90 V8 dundrer inn i siden på lillebror C70. Takket være sikkerhetsteknologi ville mennesker i cabrioleter kunnet forlate krasjet med kun mindre skader.