• NHH-studentenes ambisjoner var nok høyere på 70 og 80 tallet. Topplederjobbene og belastningene er blitt mer synlig og skremmer nok noen.

Refleksjonene kommer fra de to konsernsjefene Asbjørn Reinkind og Knut Ravnå, i henholdsvis Rieber & Søn og Sparebanken Vest.

De har begge gått på Handelshøyskolen i Helleveien og er litt overrasket over at bare 29 prosent av studentene der ønsker å bli toppledere.

— Topplederjobbene er blitt langt mer personifisert med et tøffere fokus. Reinkind tror mange vil unngå risikoen for å bli negativt eksponert i mediene.

Sunnere holdning nå

— Jeg synes holdningene fra dagens studenter er langt sunnere enn da jeg gikk ut fra skolen i 1984. Det var i begynnelsen på jappetiden der alle skulle til topps og forlangte firmabil med første jobben. En kort periode etter at jeg var ferdig, sto populære arbeidsgivere i kø for å få oss på intervju. Og da vi ble bedt om å komme på annen gangs intervju, var det flere som bare takket nei, minnes Reinkind.

Også da Knut Ravnå var ferdig på skolen i 1972 var det flere som ville til topps.

Urealistiske styredrømmer

— Det var nok mer jegerinstinkt og ambisjoner. Toppjobbene er i dag mer synlige på godt og vondt, og mer tidkrevende. Færre er nok villige til å betale prisen fordi de tjener godt nok i andre jobber og heller vil ha mer fritid, sier Ravnå.

Både han og Reinkind mener at mange kan ha urealistiske forventninger når hele 65 prosent av studentene ønsker å bli styremedlem i en større bedrift.

— Det holder ikke bare med utdanning for å bli styremedlem i en større bedrift. Først må du nok gå den tunge veien og skaffe deg solid og gjerne allsidig erfaring før du blir attraktiv som styremedlem, sier Rieber-sjefen.