Bakgrunnen var blant annet BT-oppslaget om professor Ole Erik Iversen som ikke fikk signere et innlegg med at han jobber ved Haukeland sykehus, da han skrev om reservasjonsretten. Høie mener regelverket er godt nok. Og som helseminister har han ikke direkte arbeidsgiveransvar.

— Han skyver ansvaret fra seg, sa en sint Toppe på gangen i Stortinget etter Spørretimen.

Klare regler

— Det er klart vi må ha klare regler for hvem som kan ytre seg på vegne av en institusjon, der er vi enige. Men det vi har fått nå er blitt mer et lojalitetsregelverk enn et ytringsfrihetsreglement. Folk som jobber i helsevesenet må kunne si hvor de er ansatt og hva de jobber med, når de deltar i den offentlige debatten, mener Toppe. Og hun viser til saken der lege og professor Iversen ble nektet av sin arbeidsgiver på Haukeland å flagge sin tilhørighet på sykehuset, da han skrev om vinterens varmeste politiske potet .

Flere vegrer seg

Toppe tok ordet i Stortinget og viste til en undersøkelse som Norsk Redaktørforening har utført blant helsepersonell. Der svarer 50 prosent av sykepleierne at de har vegret seg for å delta i den offentlige debatt på grunn av lojalitetsplikten. 51 prosent mener at lojalitetsplikten står sterkere enn ytringsfriheten på eget fagområde. På toppen av det hele viste Toppe til Iversen-saken i BT. Hun lurte på om Høie var fornøyd med hvordan ytringsfrihet og lojalitetsplikt praktiseres i helsevesenet.

— Viktig stemme

Helsestatsråden sa at det skal være ytringsfrihet i sektoren, og at de ansattes stemme er særdeles viktig i debatten. Sykehusledelsen skal også tåle å høre fremført kritikk fra de ansatte. Men det må være avklart hvem som skal uttale seg på vegne av en institusjon, og det må ikke komme ytringer som skader institusjonen eller er brudd på den strenge taushetsplikten.

— De ansatte skal kunne uttale seg på egen vegne, ikke på sykehusets vegne, sa Bent Høie