Da tyskerne lastet kvikksølvet om bord på «U-864» begynte de lastingen midtskips, før de jobbet seg utover i hver ende, ifølge ubåtekspert og pensjonert kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup.

— Dermed havnet sannsynligvis den største konsentrasjonen av kvikksølv i midtseksjonens kjøleelement, sier han.

Men skipets syv meter lange midtseksjon er aldri blitt funnet sammen med resten av vraket. Mens Kystverket og Fiskeri- og kystdepartementet hevder midtpartiet ble sprengt i biter da den britiske torpedoen rammet ubåten i februar 1945, mener Kjelstrup at seksjonen fortsatt kan ligge like hel på havbunnen.

— Dermed kan det hende at vi ennå ikke har funnet mesteparten av kvikksølvet, sier Kjelstrup.

Det var han som sørget for at KNM «Tyr» fant «U-864» i 2003 etter to års leting. Kjelstrup var også utpekt som Sjøforsvarets ubåtekspert til å bistå Kystverket de første årene etter funnet.

Har søkt etter rester

Innen utgangen av januar skal konsulentselskapet Metier levere sin kvalitetssikringsrapport til Fiskeri- og kystdepartementet om Fedje-ubåtens skjebne. Konklusjonen til de seks personene som står bak rapporten, vil kunne ha stor betydning for hva regjeringen velger å gjøre med ubåten og kvikksølvlasten om bord.

— Vi vil gi én klar anbefaling basert på tiltakene vi har vurdert, sier prosjektleder Paul Torgersen i Metier.

Dersom denne anbefalingen støtter Kystverkets konklusjon om å dekke til vraket, risikerer man i verste fall å la store deler av den farlige lasten forbli utildekket på havbunnen. Årsaken er at Kystverket og de andre fagetatene som har vært involvert i utredningsarbeidet rett og slett ikke vet hvor den syv meter lange vrakresten er.

— Vi har søkt havbunnen i tusen meters omkrets rundt vraket, uten å finne deler av midtseksjonen som kan knyttes til vraket. Derfor støtter vi oss til Veritas´ konklusjon om at restene av seksjonene på en eller annen måte befinner seg sammen med de andre vrakdelene, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket.

- Et politisk narrespill

Den forklaringen kjøper ikke Hans Christian Kjelstrup.

— Midtseksjonen besto av flere store og sterke deler, som blant annet et trykkfast tårn. Ingen av disse delene er funnet, noe som viser at man ennå ikke har funnet seksjonen. Dessuten hadde ikke en torpedo fra annen verdenskrig nok sprengkraft til å ødelegge hele midtskipet. Derfor er argumentasjonen som Kystverket støtter seg på bare tull. Man har rett og slett ikke lett grundig nok, sier han.

Frp-representant Arne Sortevik tok opp den forsvunne seksjonens i Stortingets spørretime før jul. Han mener tildekkingsalternativet vil være ekstra dårlig, dersom man ikke klarer å knytte de identifiserte vrakrestene opp mot den forsvunne vrakdelen.

— Jeg vil advare sterkt mot at regjeringen går for tildekkingsalternativet. Hvis man gjør det, vil det underbygge at hele denne saken har vært et politisk narrespill, sier Sortevik, som innrømmer at han og hans meningsfeller ikke har presset nok på for å finne midtseksjonen.

— Vi har nok ikke oppfattet hvor kritisk og viktig det egentlig er å finne denne, sier han.

Prosjektleder Paul Torgersen i Metier bekrefter at dette har vært et tema i kvalitetssikringsarbeidet, men vil ikke gå i detalj på dette før rapporten er offentliggjort i slutten av måneden. Fiskeri- og kystdepartementet har ikke anbefalt ytterligere søk etter ubåtens midtseksjon.

— Veritas vurderte i 2008 at midtseksjonen befinner seg som vrakdeler innenfor det registrerte forurensede området, og vi registrerer at Kystverket har vurdert tiltak i forhold til dette, sier ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen.