BT skrev i går om trebarnsfamilien Nilsen, som fikk huset ødelagt i raset på Hatlestad terrasse for ett år siden. De bor midlertidig i et gammelt gårdshus mens de venter på å få en erstatningstomt.

Nå frykter komitéleder Anne Gine Hestetun (Ap) i komité for miljø og byutvikling at det kan ta unødvendig lang tid før familiene kan flytte til den tiltenkte erstatningstomten på Kaland gård. Årsaken er en endring som Høyre kjempet igjennom — mot anbefalingen fra sitt eget byråd.

— Dette har rotet til saken. Endringene kan åpne for storstilt boligbygging, og da blir det langt vanskeligere å få godkjennelse fra fylkesmannen, sier Hestetun.

Ordknapp byråd

Byrådet ville begrense antallet utbygde tomter til ti, og presiserte at det kun gjaldt den spesielle situasjonen etter Hatlestad-raset. Årsaken til begrensningen er at tomten er regulert som landbruksområde.

— Byrådet var veldig klar på ikke å utfordre dette, sier Iversen.

— Vi hadde én klar intensjon i denne saken, og det var å sikre Hatlestad-beboerne nye hjem så fort som mulig.

I komiteen gikk Høyre mot innstillingen fra sitt eget byråd. I stedet fremmet Høyre alternativt forslag hvor boligbegrensningen ble fjernet. Sammen med Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet ble flertall sikret.

Lisbeth Iversen vil ikke forutsi om dette vedtaket kompliserer saken i forhold til fylkesmannen.

— Hva jeg mener i denne saken fremgår av byrådets innstilling, svarer en sjeldent knapp byråd.

Fylkesmannens landbruksavdeling har ikke fått oversendt sakspapirene fra kommunen ennå, og vil derfor ikke uttale seg om flere tomter gjør det vanskeligere å få ja. Rådgiver Per Albert Lund ytrer likevel sin skepsis på generelt grunnlag.

— I Bergen er det allerede et stort trykk på landbruksarealer. I tillegg er det nylig vedtatt et sterkere vern av slikt areal, sier han.

Vil ha kompensasjon

Tomten ved Kalandsvannet som er utpekt som erstatningstomt har flere ganger vært søkt utbygget. Både fagetaten i kommunen og fylkesmannen har vært sterkt imot utbygging.

Etter raset tilbød den nå avdøde grunneieren et areal der Hatlestad-beboerne kunne få gratis tomter, hvis det ble omregulert.

— Vi sa at her har vi et areal, og vi mener det må kunne nyttes, sier advokat Ståle Eeg-Nilsen, som representerer boet.

Han mener det hele tiden var en forutsetning at grunneier skulle få utnytte tomter som ble til overs. Men da byrådet behandlet saken i mai, ble tallet på tomter begrenset til Hatlestad-familiene.

— Tallet ti var aldri nevnt før det. Derfor gikk vi til komiteen og ba om en endring. Vi gjorde oppmerksom på utgangspunktet og hevdet at grunneier burde får en kompensasjon for bidraget sitt, sier Eeg-Nilsen.

- Reddet avtalen

Komitémedlem Christopher Brun (H) var mannen bak endringsforslaget. Han avviser Hestetuns påstand.

— Det fantes ingen bindende avtale med grunneier, som gir vekk ti tomter gratis. Hele avtalen kunne falle sammen. Ved at grunneier fikk et par-tre flere tomter, øker vi sannsynligheten for at dette blir noe av, mener Brun.

Også Eeg-Nilsen sier at en grense på ti boliger ville gjort hele avtalen mindre interessant for grunneier. Han sier at de hadde kommet med et forpliktende tilbud, men at det gikk på areal, ikke antall tomter.

FRED IVAR UTSI KLEMETSEN