— Moroa starter klokken åtte. Men det skjer vel ikke særlig mye før i nitiden. Daglig leder Brendan på Finnegans i Bergen kjenner sitt folk. Irsk tid er ikke mer nøyaktig enn det passer seg. Selv ikke når emigrantene feirer St. Patricks day.

Men puben er smekk full allerede i åttetiden. De femti høye Guinneshattene Brendan har skaffet, er revet vekk, og halvlitrene tømmes. Mest av nordmenn som har et hjerte for den irske kulturen. Men midt i flokken av lystige «locals» finner vi tre blad Deirdre. Irske damer som er aktive i Bergen Irish Society.

Styremedlem i foreningen, Geraldine Behan forklarer:

— Irske kvinner havner i Norge på grunn av kjærlighet. Irske menn kommer hit for pengene ...

Litt synd må til

— Litt underlig for nordmenn kanskje at dere hyller deres største helgen med å drikke øl?

— Vel. Alkohol og religion har alltid gått godt sammen i Irland. Og du vet, vi irer liker å føle oss skyldige i synd og sex. Så har vi noe å få tilgivelse for ...

Gheraldine forklarer at St. Patricks day egentlig er en feiring som emigrantene, særlig i USA, startet. Etter at det var forsøk på å politisere dagen, er den nå mer og mer blitt en dag for markering av irsk kultur. Men de enorme opptogene er av naturlige grunner ikke noe for de femti-seksti familiene i Bergensområdet som har en eller annen irsk opprinnelse.

De har funnet sitt samlingnspunkt i Bergen Irish Society. Og det gjelder alle irer. Her gjelder ikke nord og sør - eller religion for den del. De vil gjerne at alle som har bånd til Irland kontakter dem. Det er viktig å holde sammen. Her får de anledning til å dyrke sin trang til å være utadvent sosial og mer og mer snakkesalig etter hvert som glassene tømmes. Ikke ulikt nordmenn...

Og som Geraldine sier. - Vi irer ligner litt på bergensere. Vi sier ting rett ut. Vi er lette å være ute sammen med. Skulle noen fornærme oss, har vi ingen problemer med å møte dem neste dag for det...

Skyllet i land

Deirdre Dubh mener også at nordmenn og irer har mye felles:

— Irene er en blanding av vikinger og normannere som skylte i land, og de keltiske landfaste, sier hun. Selv er hun stolt av sitt irske navn. Deirdre betyr sorgfull og etternavnet Dubh betyr den mørke fremmede, forteller hun med en hjertelig latter.

Deirdre Walsh (etternavnet betyr utlending ...) sier at St. Patricks først og fremst er en anledning til å erkjenne at de er irer og er stolte av det, selv om de bor i utlandet. Og det er utenfor Irland de mest overdådige paradene finnes. Hjemme nøyer folk seg gjerne med å bære en frisk shamrock (trekløver) på jakken og ta en liten fest på nasjonaldagen. Den overdådige flaggbruken på den norske nasjonaldagen virker underlig.

— Jeg trodde det var brutt ut krig første gang jeg var i Norge 17. mai, ler hun.

Tåler reise dårlig

— Jeg bruker forresten å få en irsk trekløver sendt hjemmefra foran hver St. Patricks day. Men den visner før jeg kan bruke den. Litt det samme med Guinnessen. Hjemme heter det at du skal kunne tegne et hjerte eller en shamrock i skummet før du begynner å drikke. Når glasset er tomt skal tegningen være like fin. Intet ondt sagt om Guinessen her i Norge, men du vet. Både shamrock og Guiness tåler dårlig å reise, smiler Deirdre. Så forteller hun stolt at hun har vært au pair for to av guttene i The Reel Ones.

— Tror jeg påvirket musikksmaken deres i ung alder...

Deirdre Dubh skyter inn:

— Både foreningen vår og nasjonaldagen er viktig for å bevare irsk kultur, musikk, dans og språk. Og det synes jeg vi er flinke til. Men jeg tror nok at min mann synes at det irske temperamentet kan være en utfordring...

Ikke den største festen

Alle tre Deirdrene ber oss poengtere at mandagen må sees på som en oppvarming til den egentlige irske feiringen i Bergen. Den foregår på verftet førstkommende lørdag. Og de oppfordrer alle med et hjerte for irsk kultur til å komme dit.

Heller ikke irer synes at de største festene bør legges til mandager. Arbeidsdag i morgen. Tross alt.

Det bekymrer kanskje ikke oljearbeiderne Sean Mc Auley og Richard Thomson så veldig mye. Spesielt Sean lar sin kjærlighet til Irland strømme fritt når han møter Geraldine og noen andre landsmenn utenfor Finnegans. Spontant kommer et par kraftfulle ballader som får speilglassrutene til å vibrere som trekløverblad i mild vårvind over den grønne øyen.

Så forteller han oss at han var tilbudt jobben som sanger i Dubliners. Og egentlig var han prest. Før han satset på oljen altså. I Bergen har han bodd i sytten år. Og nå skal det feires!

— Har han virkelig vært prest??

Geraldine ser latternildt på oss:

— Never trust an irishman...

IRSK HYLLEST: Sean Mc Auley synger for Geraldine Behan så St. Patrick smiler i sin himmel. Til venstre Richard Thomson.

ET GLASS: Bård S. Larsen har spilt irsk musikk i mange år. Han feirer St. Patricks day fordi han er glad i kulturen. En av mange nordmenn som gjør det.

KULTUR VIKTIG: Irsk musikk må til når nasjonaldagen skal feires. Så også på Finnegans mandag kveld.<br/> FOTO: RUNE SÆVIG