• Mye arbeid og dårlig betalt, sier Knut Teigland. Han er en av 1150 sauebønder som ga seg i fjor. Nå tømmes lagrene for lammekjøtt.

— Her var det 50 sauer for et år siden, sier Knut og Kjersti Teigland og ser seg rundt i det tomme fjøset på Teigland i Åsane.

De har ikke orket å rydde i fjøset siden de tok den tunge beslutningen om å kvitte seg med sauene i fjor vår. Selv med en årlig produksjon på 120-130 lam, som gir godt over to tonn kjøtt, ble inntektene for lave.

— Uten tilskuddet ville vi gått i minus, og da jobbet vi alle helger. Når begge er i jobb ved siden av, ble det for mye å gjøre, forklarer Teigland.

Vest mister flest

De siste ti årene er det blitt 94.000 færre sauer og lam i Norge. Over halvparten av nedgangen har kommet i Hordaland og Sogn og Fjordane, viser tall fra fylkesmennene.

Til sammen forsvant 56.000 dyr fra de to fylkene, noe som utgjør godt over hver femte sau. Nedgangen har skutt fart de siste årene. Det siste året har Sogn og Fjordane mistet 8000 sauer, og nyrekrutteringen er lik null. Nå advarer produsentene mot mangel på påskelam, fårikål og pinnekjøtt.

Ifølge styreleder Odd E. Risan i Norsk Sau og Geit, en medlemsorganisasjon for saue- og geiteholdere, er det bare vel 100 tonn lammekjøtt på lager i Norge for øyeblikket.

— På samme tid i fjor var det 1500 tonn på lager, sier Risan.

Han frykter i første rekke for påskelammet:

— Vi nærmer oss nå en ny høysesong for lammekjøtt, og det er ikke gitt at vi klarer å dekke etterspørselen. Det eneste stedet det kan være aktuelt å importere fra, er New Zealand. Men det ville være en fallitterklæring, sier Risan.

Tomme lagre

Også Fylkesmannen i Hordaland er bekymret. På en konferanse om lam i forrige uke ble følgende dystre statistikk lagt frem: Salget av lammekjøtt øker, mens tilgangen har gått ned med 3-5 prosent på et år.

Norges ledende kjøttprodusent, Nortura, advarte allerede i fjor om problemet.

— Det var et enormt sug i markedet i fjor høst, sier informasjonssjef Grethe Skundberg i Nortura region vest.

Hun bekrefter at lagrene kan bli tomme før slaktesesongen. Det betyr dyrere fårikål og mulig pinnekjøttmangel.

Krever bedre betalt

Men hvorfor er det så lite attraktivt å være sauebonde når markedet skriker etter lam? Leder Ove Holmås i Hordaland Sau og Geit, har følgende svar:

— Det er dårlig lønnsomhet som får folk til å slutte. Prisene må opp. Bonden bør få minst fem kroner mer per kilo etter vårens landbruksoppgjør, sier han.

For Knut Teigland ville det utgjort 10 -15.000 kroner mer i året. Han tviler på at det ville hjulpet.

— Utgiftene øker sikkert like mye. Det er rart med det, de får det alltid til å gå opp, sier han, og tenker på prisen på kraftfôr og kunstgjødsel.

Påbud om brannvarslingsanlegg i alle fjøs er en annen utgift som har fått mange bønder til å si takk for seg.

Ifølge Fylkesmannen får sauebøndene nå tilnærmet målpris for kjøttet, det vil si maksimalprisen som er fastsatt gjennom jordbruksforhandlingene.

TØMTE FJØSET: I minst 100 år det drevet gård på Teigland i Åsane. I fjor måtte Knut og Kjersti Teigland legge inn årene. Nå står sauefjøset tomt, mens naboen har overtatt beitemarkene. Knut jobber som snekker, mens Kjersti er i skolevesenet.
Høvik, Tor