KARI PEDERSEN

For Kjetil Aarvik, som driver hospitset til Ynglingen på Korskirkeallmenning, er det en gåte: For et år siden disponerte Bergen kommune 307 hospitssenger. I høst ble antallet redusert til 150 senger. Likevel står bort imot halvparten av hospitssengene tomme.

— I høst har vi opplevd et dramatisk fall i belegget, sier Kjetil Aarvik, som sammen med kollega Bjarne Graabræk, vil gi et varsku på vegne av de seriøse hospitsene.

— Vi vet at behovet for hospitser dessverre er uforandret. Likevel opplever vi at sosialkontorene lar være å bruke oss, sier Kjetil Aarvik.

Setter krav

De 150 hospitssengene er alle omfattet av en såkalt kvalitetsavtale. Det betyr at huseierne er forpliktet til å få bygget godkjent til døgnbasert overnatting. I tillegg setter kvalitetsavtalen en rekke andre krav til hospitsene.

Kravene til brannsikring og rømningsveier er like strenge i godkjente hospitser som på byens hoteller. Mange hospitseiere har hatt store utlegg for å bli godkjent, påpeker Aarvik.

I høst har hospitseiere søkt sammen og diskutert problemene de sliter med i forhold til oppdragsgiveren, kommunen.

— Dette er ikke et prissamarbeid, men et forsøk på å fremstå som en samtalepartner for politiet, for sosialkontorene og brannvesenet. Vi ønsker oss en forening som kan ivareta våre felles interesser, sier Kjetil Aarvik og Bjarne Graabræk.

105 senger i bruk

I den forbindelse ble det gjort en opptelling av belegget en tilfeldig novembernatt. Natt til 12. november var 105 av byens 150 hospitssenger i bruk.

For Ynglingen har belegget jevnt over vært dårlig de siste månedene. I fjor lå det på 80 til 100 prosent. Nå er det nede i rundt 50 prosent, forteller Bjarne Graabræk daglig leder for Ynglingen.

I alt 11 hospitseiere står på kommunens liste over midlertidige botilbud med kvalitetsavtale. Flere av dem har liknende erfaringer.

En ting er fallende belegg. Et annet problem er sosialkontor som krever at beboerne personlig stiller på kontoret og henter den kommunale garantien. Den er i praksis hospitsenes betaling.

— Jeg har endt opp med å fylle bilen opp med beboere og fraktet dem til sosialkontoret. De er ikke selv i stand til å komme seg dit. Så er det å vente i timevis for å slippe til hos en sosialkurator. Uteblir garantien får vi ingen betaling, selv om vedkommende fortsatt bor her, forteller en hospitseier som ønsker å være anonym.

Trapper ned

Vedkommende står i ferd med å trappe ned hospitsdriften og vil i stede leie ut i det ordinære markedet.

Av de 11 hospitseierne er det noen få som opplever stabilt belegg.

Bente Grønhaug, sosialarbeider hos Bergenshjemmet AS, mener samarbeidet med kommunen glir greit. Hos Grønhaug er pågangen uforandret.

— Vi forsøker å tilby noe mer enn bare å være en seng. Vi er her mange timer hver dag, har kontakt med lege og hjelper med søknader til sosialkontoret, forteller Grønhaug.

— Hvordan klarer dere det?

— De tjener penger, det gjør ikke vi.

Det gjelder ikke Ynglingen som disponerer to hospitser. - Hadde det ikke vært for at vi drev vandrerhjem på Korskirkeallmenning om sommeren, ville det ikke gått rundt, sier Graabræk.

LAVT BELEGG: For Ynglingen har hospitsbelegget jevnt over vært dårlig de siste månedene. I fjor lå det på 80 til 100 prosent. Nå er det nede i rundt 50 prosent, forteller Bjarne Graabræk daglig leder for Ynglingen.<br/>Foto: RUNE SÆVIG