• Det er helt opp til oss når vi ønsker å avslutte kontrollen.

Det sier Arne Birger Nilsen, kontorsjef ved grensekontrollen i Bergen regiontollsted. For å stoppe noen i tollen trengs verken mistanke eller dokument.

— Vi kan stoppe hvem vi vil på bakgrunn av vår risikovurdering, sier Nilsen.

I henhold til tollvesenets regelverk kan de holde en person til kontrollen er ferdig. Mer spesifikke tidsrammer er ikke gitt.

— Det er vi som bestemmer når vi ønsker å avslutte, men vi er selvsagt ikke interessert i å holde noen lengre enn nødvendig, sier kontorsjefen.

Nilsen kjenner ikke igjen tendensen til at mørkhudede blir stoppet oftere enn andre.

— Det er sant at reisende fra øst-europeiske og afrikanske land kan være risikogrupper. Men mørkhudede blir faktisk stoppet mye sjeldnere enn andre, selv om mediebildet gir inntrykk av noe annet, sier han.

Nilsen opplyser at tollerne gjør sine vurderinger på bakgrunn av kriterier som hvor man skal, hvor man kommer fra, kroppsspråk, billettype og hvordan vedkommende forholder seg til tollerne.

— De som står på grensen daglig bygger seg nok opp en tollerintuisjon for hvem de skal trekke til side. Men ofte blir stopp basert på billettbestillinger og profiler som blir laget lenge før tollerne ser personen, sier Nilsen.

Dersom tollerne ønsker å utføre undersøkelser i kroppens hulrom, kreves en rettslig kjennelse fra påtalemyndigheten.

Dersom det er skjellig grunn til mistanke om at personen har smuglet stoff i magen, blir han sittende på en potte eller i varetekt, forklarer Norvald Visnes, lensmann ved Fana lensmannskontor, som hadde representanter til stede ved anholdelsen avFineface Emenike.

Heller ikke Visnes har inntrykk av at mørkhudede blir stoppet hyppigere enn andre reisende.

— De som blir stoppet oftest er politiets kjenninger, og de er stort sett etnisk norske. Men jeg kan ikke utelukke at tollvesenet ut fra det de kaller profilering har tanker om at enkelte nasjoner går igjen, sier han.