LES BISKOPENS TALE HER

— Det var vanskelig å snakke om dette. Jeg har brukt lang tid på talen, sier biskopen til bt.no.

En stol sto tom

«Den 22. juli i år fikk også vi, i vår norske idyll, en opplevelse av ondskapen og av dens makt, som vi ikke hadde kunnet forestille oss, som vi ikke var forberedt på, og som har rystet folk over hele verden.

I går kveld var det 77 hjem der en stol sto tom ved bordet. Dessuten er det mange, mange andre som er personlig berørt, i tillegg til alle oss som ikke kjente noen direkte, men som er fortsatt midt i julegleden er preget av et alvor og en fortvilelse over det som skjedde denne dagen og som vi satt i timesvis og dagesvis og fulgte med på foran TV-en.

Det kan ikke være tvil om at det som skjedde denne dagen er ondskap i sin reneste form. Dette må sies umisforståelig. Men like tydelig må det sies at dermed er ikke alt sagt om ham som gjorde dette. For et menneske er alltid mer enn sine handlinger», sa biskopen.

Psykiske tilstand

Deretter gikk han inn på gjerningsmannens psykiske tilstand. Mange mennesker har reagert på at han ikke er erklært strafferettslig tilregnelig.

«Det pågår nå en diskusjon om gjerningsmannens psykiske tilstand og om hvorvidt han var strafferettslig tilregnelig. Det er vanskelig for oss å mene noe om akkurat det. Men vi vet at historien kjenner mange og enda mer grusomme eksempler på terror enn det vi opplevde 22. juli, og at ugjerningene da ble utført av mennesker som var tilsynelatende «normale» og sosialt godt fungerende. Mørke tider og onde systemer kan få folk til å gjøre handlinger som de ellers ikke ville ha gjort, kanskje ei heller drømt om å gjøre, men som likevel utføres i full bevissthet og som de må bære ansvar for.

Det er lett å ta avstand fra alle historiens bødler og ugjerningsmenn. Men mange av dem sto på valget i en ekstrem situasjon mellom å utføre ordre, eller nekte – og så miste livet.

Mange av dem som var bødler i nazistenes utryddelsesleire under krigen var sosialt veltilpassede mennesker som med familier og barn. Likevel gjorde de det de gjorde, og så gikk de hjem og lekte med barna etter arbeidstid. På den måten blir ondskapen mer alminnelig og dermed mer truende enn om de bare hadde vært monstre og umennesker.

Mange av dem var kanskje i utgangspunktet ikke spesielt onde, men de ble fanget av en ondskap som var større en dem selv, et system som trakk dem med seg, men de lot seg trekke med, og det måtte de ta ansvar for.»

Julebudskapets håp

— Hva tenker du om at Behring Breivik ikke er erklært strafferettslig tilregnelig?

— Jeg tilhører vel dem som undrer meg over at psykiaterne ikke har lagt mer vekt på det politiske bildet. Behring Breivik er ikke alene om å ha de tanker han forfekter. Han lever nok i en boble med sine forestillinger, men han er ikke alene om å gjøre det. Jeg har vondt for å tro at han ikke i det hele tatt visste hva han gjorde. Han tilhører et politisk miljø som er farlig, svarer Nordhaug.

Biskopen mener det var naturlig å snakke om terroren som rammet Norge.

— 1.juledag er jo en utsiktspost over året som er i ferd med å avsluttes. Jeg ville sette julegleden i kontrast til mørket, for på den måten å få bedre frem julebudskapet om frelse og håpet om fred. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.