Kvinnen i 60-årene hadde fullmakt til sin mors bankkonti. Ifølge tiltalen begynte hun å ta ut penger i strid med denne fullmakten i februar 2003. Uttakene begynte to måneder etter at moren fikk diagnosen senil demens.

Uttakene fortsatte med jevne mellomrom fra to bankkonti i over to år, til mars 2005.

Broren gikk til politiet

Uttakene skal ha variert sterkt i størrelse, fra mindre beløp og opp til rundt 50.000 kroner.

Etter det BT forstår forsvant så godt som hele kontantformuen til moren, som er i 90-årene.

Senere samme år oppdaget tiltaltes bror at pengene hadde forsvunnet. I september 2005 anmeldte han sin søster til politiet.

Kvinnen har etter det BT får opplyst erkjent uttakene, men ikke straffskyld. Hun skal ha forklart at hun brukte pengene på sin mor.

Politiet mener imidlertid at hun brukte dem på private formål, ting som ikke hadde noe med moren å gjøre.

— To år er for lang tid

Beslutningen om tiltale er tatt i juli i år, mens saken er berammet til november.

Det vil si at det har tatt to år og to måneder fra anmeldelse til rettslig behandling. Måltallet for slike saker er 100 dager fra anmeldelse til påtalebeslutning. Dette er med andre ord langt over måltallene for saksbehandlingstid i politiet.

— Over to år er for lang tid. Det må spesielle omstendigheter til for at det kan være akseptabelt, sier statsadvokat Randi Gabrielsen, som presiserer at hun uttaler seg generelt.

Også kvinnens forsvarer, Fredrik Verling, er kritisk til behandlingstiden.

— Dette er unødvendig lang tid og kan være en belastning for både tiltalte og fornærmede, sier han.