11 kranser og mer enn 30 store blomsteroppsatser og buketter omkranset båren og dekket midtgangen i kirken under Arne Lyngbøs begravelse. Her var blomster i sterke farger, mye gult, oransje og rødt, kjærlighetens farge. En helt naturlig måte å ta farvel med en blomsterhandler på.

— Torget var din scene. Jeg måtte dele deg med mange. 50 gode år hadde vi sammen. Du var så glad og fornøyd til det siste. Vi skulle reise med Hurtigruten sammen. Du så frem til cupfinalen og til at den nye torghallen skulle stå ferdig. Vi har hatt er rikt liv sammen og vi har alle så mye å takke deg for, sa hans kone Wenche Lyngbø.

Løsningsorientert

Hun trakk ikke minst frem hans omsorg for familien og de nære ting. Han var stolt og kry over hvert eneste barn og barnebarn. Nå ventet han også et oldebarn. På tross av oppturer og nedturer så han aldri problemer. Alltid lette han etter løsninger.

Erdal kirke var helt fullsatt. Også sideskipet måtte åpnes for å få sitteplass til de nærmere 400 personene som fulgte ham til graven. Sang og musikk preget på en spesiell måte begravelsen. Under preludiet "Men går jag över engarna" preget Kjell Bergsvik første vers med sin saksofon, mens organist Endre Dåvøy helt dempet ledsaget ham på orgel. Like dempet fulgte han Kristin Bergsvik Skjelbreid på flygel i neste vers mens de alle var sammen om det tredje.

Falt om i drivhuset

— 26. september falt Arne Lyngbø om i drivhuset med skoene på. Han som var så engasjert i alt, hadde nylig snakket med kongen og statsministeren i Haakonshallen. Han vil bli sårt savnet, sa presten Estrid Marie Haugland som ledet begravelsen.

Hun nevnte ikke minst hans innsats i foreningslivet på Askøy og trakk særlig frem speideren, sangforeningen, Høyre, Askøy Teaterlag, Sotra Teaterlag, Torghandlerforeningen og Torgstyret.

Barna Tove, Randi Elise og Dagfinn gikk sammen frem for å ta avskjed. Munnrappe Dagfinn var så beveget at han for en gangs skyld strevde med å forme ordene. Men noe viktig fikk han sagt: «Vi er stolte av deg. Aldri gjorde du forskjell på uteligger og statsminister. Du var verdens sterkeste pappa!»

Fargerik

— Vi forstår ikke at du er borte. Du brukte hver eneste dag av dine 73 år fullt ut og hadde en enorm livslyst. Det lå ikke for deg å være pessimist. Vi var aldri i tvil om at du var glad i oss. På alle måter var du fargerik. Det står respekt av din arbeidsglede og raushet. Vi skal fortsette livsgleden og ta vare på hverandre som familie. Jeg tror du sørger for friske blomster også der du er nå! sa datteren Tove.

— Arne Lyngbø var det gladeste menneske jeg vet om. Hans latter vil følge oss. Han elsket å improvisere og er uerstattelig for oss i teaterlaget. Han var folkets og frihetens mann, men først og fremst en familiemann og et midtpunkt over alt der han var. Vi savner ham og vil minnes ham med glede, sa vennen Svein Berntsen som hilste fra Askøy Teaterlag.

Også fra torghandlerne og Sotra Teaterlag ble det understreket hvilken flott mann Arne Lyngbø har vært. Prest Astrid Marie Haugland trakk frem ordene på slutten av 1. Korinterbrev kapittel 13: «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten».