Etter testen på Finse vinteren 1999 konkluderte NSB med at Signaturtogene klarte seg like godt på det norske vinterfjellet som eldre og tyngre lokomotiv.

Testen ble gjort under forhold som ikke likner møte med et ras av typen bergensekspressen kjørte inn i sist onsdag.

Ikke sammenliknbart

Banesjef på Bergensbanen, Norvald Skjoldli, sier snøen i et ras kan være pakket så hardt som betong. Skjoldli var selv med da rundt 80 centimeter med snø ble sopt inn på sporet før testen i 1999.

— Det var først og fremst snø som var blåst inn på naturlig måte det ble testet for, sier han.

— I hvilken grad kunne testen si noe om togenes egenskaper i møte med snøras?

— I utgangspunktet er det ikke helt godt å sammenlikne med store rasmasser, selv om snøen rett nok var noe hardere enn vanlig, forteller Skjoldli.

Etter avsporingen denne uken gikk Jon Hamre, tidligere ruteplanlegger i NSB, hardt ut mot de lette Signaturtogenes egenskaper i møte med ras.

Brukt som bevis

— Når snøen pakker seg under toget, reduseres selvsagt trykket på hjulene. Etterpå blir toget nærmest som et akebrett på undersiden, sa Hamre.

— Når toget da treffer den kompakte snøen i et ras, glir første vogn oppå raset og tipper utenfor skråningen. De første vognene kan da rulle nedover og katastrofen er et faktum, sa han.

I gårsdagens BT brukte NSBs informasjonssjef testen som bevis på at Signaturtogene taklet forholdene vinterstid.

— Jon Hamres påstander om hvordan Signaturtoget oppfører seg i møte med store snømengder, harmonerer altså ikke med de testene vi har gjennomført, sa informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby.

Langt mer pakket

I forkant av testen ble en hjullaster brukt for å pakke snøen sammen på skinnegangen. Skiturist Geir Skogeng, som overvar testen på Finse i 1999, forteller at snøen som ble skuflet sammen var tørr og løs.

— Det ble en snøføyke uten like da toget kom kostende. Jeg er ingen fagmann, men på meg virket testen både pussig og urealistisk, forteller han.

Kjell Hauge, informasjonssjef ved Norges Geotekniske Institutt, sier et snøskred er langt mer pakket enn snø som bare er skuffet inn på skinnegangen.

— Tettheten er mye større i et skred, forteller Hauge.

- God løfteflate

— Hva kan en slik test si om egenskapene for møte med store snømengder?

— 80 centimeter snø er den typiske problematikken som togene står overfor. Så lenge forholdene for togene er like er det en relevant test, men om den er relevant i forhold til snøskred kan jeg ikke si noe om, sier Hauge.

Selv om testen sa ikke noe om hvordan togene taklet møte med ras, mener banesjef Norvald Skjoldli at ras er vanskelig å forsere uansett tog. Men, sier han:

— Signaturtoget har en lang snute foran første hjulgang, noe som gjør at det er en god flate å løfte på.